22.11. Dag 2. Dakhla Attitude er ikke i nærheten av å ha noe som over hode kan kalles Svane madrasser, DET kan vi begge skrive under på i mange eksemplarer. Dakhla Attitude er for øvrig en camp midt i ingenmannsland der de virker som de har sluppet ut noen telt og brakker fra oven. Husværene er plassert rundtomkring i en sand haug med ett slags forsøk på symmetri. Den eller de som hadde denne ideen fra begynnelsen, rundt 19 pilogpue, kan umulig ha tenkt at dette en dag skulle bli så populært som det er blitt. Akkurat nå er det lavsesong og ikke så mange i campen, det er heller ikke så mye vind ☹, noe som for oss er litt kipt, men det er bølger. Tidlig opp og startet dagen med morgentrim, lykke ☺. Etter trimmen var det frokost som de serverer her på bruket. Ikke den frokosten vi ville valg om vi kunne valgt fra øverste hylle. Alt er inkludert i denne ”pakkereisen” og det er ikke mulighet for å lage seg mat, det er heller ikke lov å ta med mat inn i campen. Dette er noe som merkes på prisene her ”inne”. Etter at maten var fortært og Helge hadde fått sjekket været for 125 gang på en time, bar det ut i havet. For de som leser dette og ikke kjenner Helge, så er han og familien hans så opptatt av været at det grenser til det fullstendig absurde, eller kanskje det er over grensen når jeg tenker meg om. Men det er jo greit å ha noe man brenner for. Jeg tenker som så, jeg står opp, ser ut vinduet og der har du været, live faktisk, og sånn er det med den saken. Etter endt surfe og kite dag med innlagt lunsj og siesta midt på dagen, var det atter middag og tid for å sosialisere seg. Kiting er for øvrig hoved geskjeften på campen. 98% av de individene som er her driver med kiting. Det er jo og noen wanebe surfere/kitere her. Alle blir veldig fort kjent med hverandre på en plass som denne. Vi tilbringer alle måltid sammen og vi finner fort ut hvem som har den samme humor og ellers er like på det mentale planet. På kvelden blei det en del hurra for alle våre nye bekjente. Kvelden ente på utsiden av kåken vår med 2 av våre nye venner. Den ene, en franskmann med ett engelsk ordforråd som en gjennomsnitts 4 klassing hjemme i vårt vakre land. Den andre en Finsk lege på 2 meter med ett super hyggelig og behagelig vesen. Og som dere sikkert kan tenke dere ble dette en salig blanding av språk, historier, løgn og fanteri. Det hører og med til kvelden at vi fikk besøk av Securitas. Det viste seg at dette var den mest sympatiske og hyggelig vakten nord for ekvator vi noen gang har møtt. Julenissen har fått en konkurrent i denne forholdvis røslige mannen. Det ble litt seint, men langt fra rekord på det området. Sjalomm fra oss i Marokko.
Posted on: Mon, 25 Nov 2013 08:31:56 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015