CRPD. Muligheter tas fra en stadig økende andel av norsk befolkning. Departementale krumspring gjør det mulig. Stortinget lar det skje. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de nasjonale erklæringene ble tatt opp til behandling i Stortinget tirsdag 19. mars 2013. Prop. 106 S (2011-2012) Innst. 203 S (2012-2013) Erklæringene som er foreslått og følge en ratifikasjon av «FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne», er betenkelige. Ikke bare for de grupper konvensjonen er ment å beskytte, men også med hensyn til Norges renommé internasjonalt. Erklæringene er forfattet av en interdepartemental gruppe i følge "Barne, likestilling og inkluderings departementet". I erklæringen som følger konvensjonstekstens artikkel 12 står det å lese: «Norge anerkjenner at personer med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, i alle sammenhenger. Norge anerkjenner også forpliktelsene til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne mottar den støtte og bistand de trenger for å utøve sin rettslige handleevne. Norge erklærer videre dets forståelse av at konvensjonen tillater fratakelse av rettslig handleevne eller bistand til å utøve rettslig handleevne og/eller tvungent vergemål der slike tiltak er nødvendige, som en siste utvei og underlagt kontrollmekanismer.» … «Norge erklærer videre dets forståelse av at konvensjonen tillater fratakelse av rettslig handleevne eller bistand til å utøve rettslig handleevne...» Dette betyr at Norge med tilhørende myndigheter ikke bare kan frata individet rettslig handleevne. Men også har mulighet til og frata en borgers rett til juridisk bistand og rett til en uavhengig og upartisk ombudsordning. Dette stikk i strid med konvensjonens kapittel 12, punkt 1,2,3,og 4 (se tillegg). Erklæringene er ikke å anse som annet enn nasjonale reservasjoner. Tilsluttning. Av innstillingen fra Arbeids og sosialkomitéen går det frem at komitéen gir sin tilslutning. Her burde foretningsorden selvfølgelig overlatt behandlingen til Justiskomiteen. Menneskerettigheter er et juridisk anliggende, logisk nok. Tilsluttningen gis på tross av FNs høykommissær for menneskerettigheter som har anmodet de land som har føyd til reservasjoner/tolkningserklæringer om å revurdere behovet for dette. Det samme har presidenten i FN komiteen som følger opp konvensjonen internasjonalt. Senter for menneskerettigheter v/UiO har også hatt innsigelser. Våre naboland Sverige og Danmark har ikke slike reservasjoner,eller såkalte tilleggserklæringer og tolkningserklæringer. Storbritannia har trukket sin reservasjon til konvensjonens artikkel 12. Slik jeg oppfatter det undergraver den foreslåtte erklæringen konvensjonens intensjon og ordlyd på sentrale punkter. Jeg oppfatter også den interdepartemetale gruppens formuleringer og kommiteens instilling, som uttrykk for et demokratisk underskudd. Justiskomiteen glimret med sitt fravær. En konvensjon med stor juridisk betydning for en stadig økende andel av befolkningen, ble behandlet i Stortinget, lovendringer er foretatt og forvaltningsmessige skritt er tatt. Hvorfor er ikke justiskommiteen hørt? Hvorfor er de ikke engang tilstede når ratifiseringsspørsmålet tas opp på parlament nivå? Justiskommiteen ble sendt ut på en komitéreise i timene CRPD konvnensjonen var på Stortingets dagsorden. Den opprinnelige offisielle tolkningen. Ekstra grelt blir den departementale forståelsen av konvensjonsteksten når det slåes fast i NOU 2011:9 1.6.4 Rettslig handleevne på lik linje med andre – art. 12 Rettslig handleevne, som nedfelt i art. 12 nr. 2, er en kjernebestemmelse i CRPD, og er svært sentral for utøvelsen av de øvrige konvensjonsrettigheter. Rettslig handleevne henger nært sammen med autonomi, selvbestemmelse og friheten til å ta egne valg. Under art. 12 blir paradigmeskiftet CRPD innfører særlig tydelig. CRPD art. 12 fastslår at mennesker med nedsatt funksjonsevne (herunder mental/psykososial) «har rettslig handleevne på lik linje med andre på alle livets områder» (art. 12 para 2). Det er ikke oppstilt unntak. Dersom konvensjonen skulle tolkes slik at art. 12 kun setter skranke for ulovlig eller vilkårlig fratakelse eller innskrening i rettslig handleevne, ville det vært naturlig at bestemmelsen inneholdt formuleringer tilsvarende art. 14 om rett til frihet hvor statspartene har plikt til å sikre at frihet ikke berøves ulovlig eller vilkårlig (art. 14 para 1 b). Art. 12 tolket i lys av konvensjonens formål, og i samsvar med konvensjonens generelle prinsipper om ikke-diskriminering, individuell selvstendighet og rett til å treffe egne valg (art. 3), tydeliggjør at bestemmelsen gir mennesker med nedsatt funksjonsevne rettslig kompetanse til å ta beslutninger om eget liv på lik linje med andre, herunder til å samtykke til eller avstå fra medisinsk behandling. Rettslig handleevne må anses å innebære både rett til å ha rettslig handlevne og rett til å utøve rettslig handleevne, til å kunne stifte rett og påta seg ansvar. En slik forståelse synes også i tråd med de tolkninger, presiseringer og uttalelser som er kommet fra CRPD-komitèen og andre FN-organer. OHCHR uttryker det slik: Article 12 of the Convention requires States parties to recognize persons with disabilities as individuals before the law, possessing legal capacity, including the capacity to act, on an equal basis with others. 1 En naturlig og rimelig tolkning av CRPD art. 12 er at denne bestemmelsen ikke åpner for fratakelse eller innskrenkning av rettslig handleevne basert på noen former for nedsatt funksjonsevne. Det er ikke oppstilt unntak for nedsatt mental/psykososial funksjonsevne, grad av hjelpebehov eller alvorlighetsgrad av funksjonsnedsettelse. Isteden bygger CRPD på en modell der mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres den støtten de måtte trenge for å selv utøve sin rettslige handleevne, jf. art. 12 para 3 («supported decision-making»). Dette kan dreie seg om mange ulike former for tiltak, som f.eks. tilgjengelige og tilpassede kommunikasjonsmidler, informasjon på et forståelig språk, støttende relasjoner bygget på tillit, likemannsarbeid, fullmakt til representasjon mv. Felles for alle tiltakene er at retten til å ta egne beslutninger og foreta rettslige disposisjoner beholdes av vedkommende selv. Støtte må ikke forveksles med å overføre kompetanse til andre til å handle «på vegne av», mot vedkommendes vilje («substituted decision-making»). CRPD-komitèens tidligere president understreker dette i en uttalelse fra 3. desember 2009: This year as we focus on the right to act, let us recognize all people’s right to make their own choices, and take their own actions as they see fit. Whenever people with disabilities need assistance they should be supported by people of their own free choice in making decisions, but never replaced in their legal capacity to act under no circumstance. 2 Beskyttelsesmekanismene knyttet til «supported decision-making» understreker statspartenes plikt til å sikre at støtte til utøvelse av rettslig handleevne respekterer individets vilje og preferanser (art. 12 para 4), hvilket setter skranke for å foreta helsemessig begrunnede inngrep vedkommende motsetter seg, med unntak av i eksepsjonelle tilfeller (f.eks. i smittevernhensyn) og da på lik linje med andre. Ratifiseringen av den norske versjonen av CRPD ble foretatt 1. juni. Ikrafttredelses tidspunkt er 1.juli. "Typisk norsk og være god", var det en som engang sa. Det ser ikke ut til at disse er representert i styre og stell. Beklagelig nok. https://facebook/photo.php?v=131389093734961&set=vb.139757129522136&type=2&theater
Posted on: Thu, 27 Jun 2013 00:19:34 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015