Det er litt under 6 døgn siden 97 beboere fikk melding om at de skulle flyttes til andre mottak i Norge. Bakgrunnen har UDI gjort nøye rede for i Oppland Arbeiderblad på torsdag. Bare i går kom 90 nye asylsøkere til Norge. Det innebærer at innen 3 døgn har det kommet nok mennesker til å fylle Søndre Land Statlige Mottak 2 ganger. Situasjonen er ekstrem, både for de som kommer og for de som må flytte. For oss som jobber ved Søndre Land Statlige Mottak er det også en ekstrem situasjon. Vi må også si farvel til mennesker vi har jobbet med i flere år, og som vi bryr oss om. Politikken i dette er ikke vår rolle som ansatte å diskutere. Vår rolle er å forholde oss til vedtakene, og gjennomføre flyttingene innen de frister som UDI setter. Oppi alt dette forsøker vi å gi så mye praktisk informasjon og støtte som mulig, direkte til de berørte. Vedtakene kan vi ikke bistå med, da det er UDIs oppgave. Ikke alle ønsker å snakke med oss, enkelte tror at vi er med på å påvirke vedtaket. Men mange har snakket, mange har grått og flere har vært fornøyde og ønsker å bidra ovenfor de nye som kommer. Vi har bistått med tolkesamtaler, pakking, transport, passet barn, vasket rom, servert kaffe, tørket tårer, klemt, og tatt farvel med halvparten av de som har fått vedtak. Midt oppe i dette må vi forholde oss til kritikk rettet mot driftsoperatør og ansatte, som for oss, føles urimelig og sårende. I debatten verserer det karakteristikker som «hjerteløse og empatiløse ansatte og ledere, fullstendig blottet for medmenneskelighet». Det føles vondt og urettferdig for oss, og ikke minst for barna våre, som også følger med i debatten. Vi vet at det verserer mange historier, og hver og en har sin subjektive virkelighet. For oss har det vært viktig at folk har spurt oss om rykter som verserer, slik at vi har kunnet svare på dem, sett fra vårt ståsted. Vi respekterer at kanskje ikke alle er enige i vårt ståsted, men formålet med en kommunikasjon trenger ikke være enighet, men forståelse. Så lenge vi forstår hverandre kommer vi langt. Vi ønsker å presisere at vi IKKE gjør denne flyttingen av kapitalistiske eller egoistiske hensyn. Vedtakene er der, UDI har selv sagt at det er UDI som har besluttet at dette må gjennomføres, når og hvordan. Vi har flere beboere som reiser hver dag, og snart kommer det mange nye. Vi har ikke nok hender til å ta unna den store arbeidsmengden. Opplæring av nye ansatte har vi ikke tid til midt oppe i dette, men vi får det praktiske gjort, samtidig som vi forsøker å finne tid til å prate, trøste og lytte. UDI betaler vår driftsoperatør hverken mer eller mindre for å gjennomføre jobben, utover å dekke faktiske kostnader. Derfor føles det vondt når det spekuleres i om økonomiske eller egoisitiske årsaker er drivkraften hos driftsoperatør og ansatte. Vi ønsker å bidra med en samfunnsnyttig oppgave. Vi ønsker å være et apparat som står klart til å ta i mot når mennesker på flukt trenger det mest. Dessverre blir botiden i mottak ofte lang, fordi man enten nekter å rette seg etter en utreisefrist etter endelig avslag, eller fordi man har oppholdstillatelse og venter alt for lenge på at kommunene skal akseptere og ta en i mot. Derfor blir det også slik at man noen ganger må gjøre endringer i mottakssystemet. Endringene skjer i departementet, UDI får ordre om å gjennomføre og mottaket får en bestilling om å implementere. Vi jobber på spreng for å klargjøre til nye ankomster. Samtidig forsøker vi, etter beste evne, å serve de som nekter og rette seg etter flyttevedtaket. Det er ikke vår rolle å bestemme hva som skjer videre. Vår rolle er å sørge for at folk som bor hos oss har et nøkternt, men forsvarlig botilbud, og vi gjør det beste vi kan ut fra forutsetningene. Vi føler med beboerne våre. Vi også synes tidsfristen er kort. Vi også har medfølelse med barna som må bytte skole og lokalmiljø. Vi også har grått våre tårer og tørket tårene til våre medmennesker de siste døgn. Men vi føler også med de menneskene som sitter på et venterom hos politiets utlendingsenhet på 5 døgnet og ennå ikke har fått en seng å sove i. Våre ansatte har jobbet døgnet rundt den siste uken, UDI har vært til stede flere dager for å gi informasjon, og flere og flere har valgt å flytte når de forstår alvoret i situasjonen. Personalgruppen har også opplevd dette som en opprivende og krevende situasjon, og vi har gått mange runder med oss selv i dette. Vi ber om forståelse for at vi som jobber her, vi strekker ikke til over alt. Vi har valgt å stå i det og gjøre det beste vi kan, fordi vi vet at det er FOLK vi jobber med. Folk som trenger oss og vår medfølelse, men som først og fremst trenger vår praktiske bistand. Det er så mye mer vi gjerne skulle gjort, mye mer enn det vi har kapasitet til. Det handler ikke om at vi ikke ser behovene, eller ikke ønsker å være tilstede. Det handler om den administrative arbeidsmengden og hva vi klarer å få unna på den knappe tiden vi har til rådighet. Derfor jobber vi også doble skift, hver dag inkludert helger, uten fritid eller fridager, slik at vi får arbeidet gjort. Nå skal vi ikke ta fokuset bort fra de det faktisk gjelder, nemlig beboerne. Det er de som går gjennom den største krisefølelsen, det er de som trenger sympati og støtte. Men for vår del følte vi for å oppklare noen misforståelser, og gi et lite innblikk i disse dagers utfordringer sett fra vårt ståsted. Til syvende og sist, så er vi folk vi og.
Posted on: Sun, 08 Sep 2013 07:30:02 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015