Go West! I forrige uke trodde vi svakt på værmelderne, trossa regnet og fór opp Gudbrandsdalen og ned Romsdalen. Vi ville vestover. Prøve svinger og fjell-flyer. Den som synes det går tregt med veibygging her på berget må ta seg en tur ut fra gryta og kaffebarene; fy søren som det showles, pukkes og asfalteres, for ikke å snakke om all jernbindinga og betongen! Sprenging! Som veifarende må en finne seg i rødlys, køer, grusganger, steinsprut på benda, men vil en ha autostrada må en finne seg i krøllet ei stønn, det kommer ikke av seg sjøl. Full honnør og ros til veiarbeidere, enten dere er norske eller polske. Våte var vi på Dombås og våtere blei vi på Lesja. Jeg hadde tredd plasthette over tankveska, men ikke snurpa godt i front, den blafra som et spøkelse, spøkelseskladden, hvit. Prøvde å overse, se over, konse, det gikk ei stønn, men jeg ble lei, frykta fare, dro trekket av som pølseskinn og trodde jeg skulle klare å klemme det mellom beina og dytte innunder skrittet, sitte på, men neida, i hundre er vindkreftene vandrende, sidevind skjøv, lefsa fløy, forvandla seg til sky, forsvant. I samme sekund, tro meg eller ei, brøyt sola totalt igjennom og været ble topp! Magic. Sikkert bare et pussig sammentreff, det er jo ikke noe spesielt med ei tankveske kjøpt på Nordby handlesenter nerafor Svinesund, men sånn kan en sitte og tenke mellom byger, spikeraktig regn som treffer trynet og brølet fra en kongekawasaki med fire raka rør. Trollveggen, Åndalsnes, fjord, mørke tunneler og ferger forsvant bak oss og vi ankom Molde utpå ettermiddagen. Hotellet skulle ha 1200,- spenn for et enkeltrom, latterlig. Vi spurte på et til, der var prisen den samme, men ved nærmere intervjuing hadde de sommertilbud, 790,-. Utpakking, av med plast, på med sko og klar for øl! I Molde koster halvlitern 96,-. - Når det først er så dyrt kan du beholde hele hundrelappen sa jeg - hver gang. Biffen smakte ikke i det hele tatt til tross for at den var riktig stekt. Rå som dagens betjening sier. Den kosta 327,-. Fint tall, samma som en chevroletmotor, men det hjælper ikke når det smaker Mazda, kjønnsløst. Ellers er alt dritstrøkent - veier, murer, maling, ferger, lakk, fortøyninger -på Vestlandet. Det er blitt som Monaco og Stavanger. Helt enormt. Jeg husker ikke Norge sånn. Før var landet slitent, nå er det honning og gull. Flotte saker! Vi gamlekara har imidlertid problemer med altfor mye ny arkitektur. Betongen, glasset og det moteriktig, rustne jernet på toppen av Trollstigen blir i overkant. Særlig for en som har brukt mesteparten av livet på å hate rust og drabantbyaktig glatt betong. Asfalt er derimot et elsket objekt. Hele bakken opp er nyasfaltert! Gøy å brøle opp der med kongekawasakien. Rolig i hårnålene, ned i første, passe pådrag på strekkene, passere et par teite bobiler, slå av før neste sving. En liten kikk på utsikten, kikke opp for å ikke møte en buss, passe fothvileren, rette opp og brøle et strekk til. Det tok ikke mange minuttene opp. Ble ikke innhenta av noen av de tyske Ducatiene til tross for at riskokern veier 245 kg. Fiskebruk og fabrikker tilhører ikke kategorien det pusses og poleres på, de ligger og forfaller. Varer kommer fra Kina i dag. Betjening på hoteller og stuer har Litauiske navn og det går så vidt å få en kaffe uten å kunne russisk. Prisene er formidable. Norge er endret. Jeg vet ikke helt om jeg liker det, men nå har jeg da sett meg om dette året også og blåst støv av maskinen min. 100mil ble det nok. Den starter når jeg berører trykknappen på styret, har moment i bøtter og spann, drar godt på turtall, bruker ikke masse bensin og den synger sanger over fjellene det går an å endre politisk syn av.
Posted on: Mon, 08 Jul 2013 11:53:02 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015