HER PÅ LIVETS LYSE SIDE LEVER JEG Hukommelse er en merkelig ting. Jeg kan gå rundt å huske vitser og historier, men glemme hva jeg skal ha på butikken. Hukommelse og interesse har nok en sammenheng. Så derfor lurer jeg på nå etter valgkampen hvordan noen går rundt å husker hva politikere har sagt for syv, åtte år siden. Enkelte virker besatte. De har satt seg som mål å finne mest mulig negativt om de partiene som nå kan komme til å danne regjering sammen, dersom forhandlingene om politikken går bra. De samme personene på venstresiden vet også mer om hvordan vår hverdag blir enn det de fire partiene vet. De skal først på mandag sette seg ned sammen. Da representert med partienes ledere, første og andre nestleder. Men de som kalte alle oss som ønsket ny regjering for sytpeiser, idioter og tullinger, er nå de som står frem med sitt sanne ansikt. Det er lettere å se feil og mangler hos andre enn seg selv. De som så varmt snakket om respekt, likeverd og mobbing er de som nå tydeligvis ikke klarer takle valgnederlaget, og må hevne seg på vinnerne. De mener alt de sier blir tolket som mobbing, og skjønner ikke at vi kan oppfatte det som det. «Må jo være lov å diskutere politikk» Det er det, men da om sak og ikke på utseende og person. I går herjet det en storm på sosiale medier etter statsråd Hekki Holmås twittermelding om at FrP er «høyrepopulistisk» Erna Solberg mente han burde holdt seg for god for slikt, og ba han be om unnskyldning, men det nekter Homås å gjøre. Jonas Gahr Støre støttet Holmås sine uttalelser. Hva om da vi begynner å kalle Arbeiderpartiet for en sekt? Ville de likt det? Ville Senterpartiet likt å igjen bli kaldt bondepartiet? «Det gjør ikke oss noe» Vil det vel komme, men etter 40 år med stempel både på parti og deres velgere ville nok pipen fått en annen lyd. Humor og satire tåler vi. Men mobbing er ikke greit. Og noen gir seg ikke om så Dovers klipper ramler ned. Nytt på nytt på fredag den 13. September lot både den ene og den andre få gjennomgå. Med glimt i øyet. Knut Nærums «Å regjere med FRP er som å gå tur med en røyskatt i knickersen.» Var moro, og særlig for enkelte på venstresiden. Om 98% av programmet hadde omhandlet dem, så hadde enkelte kun husket de 2 andre prosentene, og kun det. De spør også hva som er innenfor, som om de bare må ha noen å hakke på. «Ok, så de nye reglene er: Forbudt å tulle med Siv Jensen som holder tale. Forbudt å kalle frp populistisk. Annet jeg har oversett?» Skriver en på twitter. Hva med å snakke om egne partiers politikk og politikere? Det er jo en begynnelse. Jeg hadde virkelig håpet mitt engasjement vedrørende politikk og valgkamp nå skulle dreie seg om forhandlingene mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre, og den sittende regjerings statsbudsjett når det legges frem i midten av oktober, og de endringer som ville komme fra den nye regjeringen. Men når de aldri gir seg, så må jeg bare få ut min frustrasjon her på bloggen. Den kan alle lese av egen fri vilje. Det som kommer på sosiale medier får man med seg på en helt annen måte. Hadde en idrettsutøver eller et fotballag brukt like lang tid på å komme seg over et nederlag, og oppført seg på samme måte, så hadde alt av verdier med idretten gått til grunne, og utøveren eller laget hadde aldri kunnet vinne igjen. Jeg er selv en dårlig taper, men det får være måte på. Jeg trenger ikke seriøs hjelp eller behandling for å komme meg videre selv om det butter i mot en og annen gang. Man kan jo undres på hvordan disse menneskene med deres syn og holdninger takler andre små hverdagsproblemer. Jeg er uendelig glad for at jeg ikke bor sammen med et slikt menneske. Det positive er at jeg føler jeg har det mye bedre nå etter all jamringen til enkelte. Mine problemer er plutselig så små at alt er nesten bare en dans på roser omtåket av små rosa skyer. «Noen mennesker gir sine bekymringer svømmeundervisning i stedet for å drukne dem.» Mark Twain
Posted on: Sat, 14 Sep 2013 07:55:19 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015