I denne gruppa skal vi prøve å få til litt ekslusive ting som er bare for onkli (som Steinar sier) Blodfans i den forbindelse så har vi Wimp intervjuet i sin helhet. Blodsmak ble intervjuet av WiMP Magasin i forbindelse med plateslipp. magazine.wimp.no/2014/03/wimp-diy-presenterer-blodsmak/ I følge Tom, brukte de bare en knapp brøkdel av alt det han liret av seg. Så eksklusivt for denne gruppen, har han sendt oss hele intervjuet på mail. Enjoy: - Fortell litt om dere selv og arbeidet med plata. Blodsmak startet som et coverband, i hine hårete dager, med utgangspunkt i at vi skulle ha det moro og spille låter vi likte. Så i stedet for å velge de samme gamle mosegrodde schlägerne fra trygge bygdetravere som Creedence og Lynyrd Skynyrd, gikk vi litt mer obskurt til verks. Med låter fra Clutch, Corrosion of Conformity og andre mer alt-rock-inspirerte band, satte vi en relativt effektiv stopper for spillejobber. Som ethvert rockeband med respekt for tradisjoner, har bandmedlemmer vært forbruksvare. I 2011 fikk kom unge Ostad seirende ut av en audition etter ny vokalist. Det tok ikke lang tid før det dukket opp egne låter på repertoaret, og etter en inspirert øving en mars-dag i 2012 fant vi ut at vi skulle go norsk. Og når man først skulle lage låter på norsk, hvorfor ikke tan helt ut? Vi kikket rundt oss og så ikke så mange andre band i landskapet nynorsk tungrock, så der bestemte vi oss for å sette opp telt. Noe som forsåvidt også satte en effektiv stopper for spillejobber... Det er ikke så mange arrangører som tør satse på band som provoserer i den grad. Greit, band kan ha lemfeldig omgang med fyrstikker på vigslet grunn, synge med vigør om de skjendigste akter, utført av både mann og beist - gjerne sammen, men nynorsk? DER går tydeligvis grensen! Men vi har fått spillejobber - og de tar alltid av som romfergeoppskytinger. Showene er en salig blanding av spontan sceneprat fra en inspirert frontmann og låter som er nærmest latterlig gromme (i følge Norway Rock Magazine). Det har vært allsang fra første refreng, fra folk som aldri hadde hørt låtene før! Hvordan ville det da bli hvis folk hadde fått hørt det i forkant av konsertene? Finnes det noen måte å tilgjengeliggjøre sanger for et bredere publikum? Ja, det gjør faktisk det. Dermed var ikke veien lang til studio. Vi fikk kontakt med Endre Kirkesola, en produsent som har jobbet mye med litt svartere og mer hårete ensembler enn oss (Immortal, Trollfest og Chrome Division, blant annet). Det vi gjorde, trigget hans soniske nysgjerrighet i så stor grad at han lot ferie være ferie og valgte å tilbringe den beste julimåneden siden forrige istid i sitt dUb Studio sammen med oss. Det som var tenkt å være en enkel demo for arrangører, vokste fort til å bli et monster av ei skive. Endre er en tydelig produsent med en helt klar visjon om hvordan han vil at dette skal låte. Siden det ikke er etablert noen sound for nynorsk tungfolk, fikk han nærmest frie tøyler når det gjaldt å finne et særegent uttrykk for oss. Og vi er stolte som nyklekte kyllinger over hvordan dette låter. Dybden og bredden og størrelsen på hele lydbildet gir oss lyst til å bare flerre av oss på overkroppen og brøle mot sola til stemmebånda revner. - Dere har valgt å skrive og synge på nynorsk, men selv er dere fra Østlandet. Hva har skjedd her? Av en eller annen grunn er det helt stuerent for norske band å uttrykke sine følelser på dårlig skoleengelsk. Hvorfor skal ikke vi kunne gjøre det samme på nynorsk? Spøk til side... Det korte svaret er fordi det er tøft. Det litt lengre svaret er at nynorsk faktisk er et fett rockespråk, rikt på lyriske muligheter. Det smaker litt mer jord, skau, himmel og fjell av nynorsk. Man tør trøkke til litt mer i taklingene og levere med litt mer baller. Vi var en stund engstelige for at låtene skulle bli oppfattet som humoristisk Sylfest Strutle-nynorsk, fordi Tom er kjent for tegneseriehumor fra både Pondus og Pyton, men mener å ha styrt unna den blindveien. Tekstene er dypt seriøse om evig aktuelle tema som blant annet avhengighet, fortapt kjærlighet, død, lengsel og frelse. Det kunne lett ha blitt klamt på bokmål, men på nynorsk virker det mye mer ekte. Responsen fra fansen er også udelt positiv når det gjelder språkvalg. Vår drøm er jo selvsagt at italienske heavyrockere skal lære seg nynorsk for å kunne skjønne hva vi synger om. Eller at man oppdaterer nynorskundervisningen i skolen til å inkludere Blodsmak-konserter. Her bør skoleverket kjenne sin besøkelsestid. Vi er fleksible og har ingenting imot å spille for barn ned i 10-årsalderen i skoletiden. - Vi fikk gutta til å lage en spilleliste som representerer musikk som har inspirert dem Dette er litt av en salig blanding. Kan dere forklare listen? Noen av bandene dere har satt opp er kanskje ”naturlige” band for et rockeband å bli inspirert av, men hvordan har Britney Spears inspirert dere som band? Eller Abba og Miles Davis? Dette er en salig blanding, ja. Men det er musikken vår også. Vi har slitt med å sjangerfeste det det vi driver med, men har vel endt opp med å kalle det tungfolk eller hallingcore. Helt konkret representerer denne spillelisten en kronologisk reise gjennom de forskjellige musikalske oppvåkningene til låtskriver Ostad. Helt fra hans første minner om musikk i heimen, til han fant ut at det var tungrock som var det eneste saliggjørende. Som man ser, har han sprettet som kula i et flipperspill mellom forskjellige sjangre, men felles for alle valgene er den gode melodien. Jeg våger påstanden at dersom du ikke liker Abba, er det ett eller annet alvorlig i veien med deg. Miles Davis bør også være obligatorisk lytting for å skjønne modalitet i musikk og melodiøsitet (er det et ord?) i improvisering. At Britney Spears er med, kommer kanskje som en overraskelse, men gi låta en sjans. Det er kanskje en av tidenes mest helstøpte pop-låter og gjør absolutt alt riktig. Farkadden kan nok være en aquired taste, men har en nerve og et grep om den norske folkesangtradisjonens bruk av kvarttoner. - Hva er Blodsmaks plan videre fremover nå? Nå blir det å surfe videre på flodbølgen av buzz rundt oss og satse på å få vist våre eminente evner til samspill på scener og festivaler over hele landet. Turnéen i forbindelse med platesleppet tar oss i første omgang til eksotiske steder som både Drammen, Moss, Sigdal og Oslo, og vi regner med å tilføye datoer fortløpende, etterhvert som dette rocketoget bygger opp damp og skjener halsløst gjennom kulturlandskapet. Vi er også allerede i gang med forberedelser til neste utgivelse. Låtene er allerede skrevet, og vi tester dem på publikum underveis. Ut fra responsen å dømme, virker det som om neste skive ikke kan komme fort nok. Slik platemarkedet har blitt nå, virker det som om det er bedre å gå for hyppigere utgivelser av EP-er, fremfor hele albumformatet. Dermed kan det hende at vi gir ut nytt materiale allerede i år. Selv om vi ikke tør garantere det. En ting er i alle fall sikkert: Vi har funnet en nisje vi stortrives i. Det kan høres smalt ut med nynorsk hallingcore, men mellomrommet mellom Hellbillies og Alice in Chains er stort, og der finner du oss plassert med breie bein.
Posted on: Wed, 05 Mar 2014 10:09:51 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015