Jeg skrev en kronikk i Aftenposten i sommer om mine tre sønner og en stesønn som alle har blitt ranet av innvandrergjenger. Alle mediene hang seg på og ville ha en bit av historien. Mye uvant fokus, men jeg føler at det var en nødvendighet å få et ansikt utad. Jeg har også snakket med veldig mange godt integrerte menn med minoritetsbakgrunn og alle hadde de en fellesnevner! En del av våre nye landsmenn ville ikke møte oss i vår kultur og holdt heller fast på sin egen. Deres barn sliter også å komme oss i møte og blir da aldri norske. De blir stående mellom barken og veden med ett ben i hver kultur, og sklir litt ut. Deres dom er at foreldrene må tvinges til å følge opp barna sine og innrette seg etter vår kultur så lenge de har valgt å komme hit. Hva synes vi?
Posted on: Tue, 12 Nov 2013 17:27:27 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015