Nu har æ nettopp redd opp senga her på hytta, å kunne ikkje unngå å legge merke tel fotenden på madrassen som e ille tilredt. En relativt ny madrass av skumgummi, som ved ei anledning her førr litt sia va hjemme aleina i lag med vår firbeinte venn av tysk opprinnelse. Vi snakke om han Rasmus. I et utbrudd av frustrasjon å førrtvilelse over at han ikkje fikk være med på besøk tel naboan førr et par times tid, valgte han å sette sitt preg på nevnte liggeunderlag. Med tjue klør å et sett relativt kvasse tenner. Æ kan huske ho mor sjøll va rimelig førrtvilt over ødeleggelsen, å ho lurte på ka straffa ville være hvis man kvælte et dyr, førr eksempel en hund. Æ svarte som sant va, at det vesste æ ikkje, men at det va ei ulovlig handling va det nok liten tvil om. Jamen, førr fan, det va jo en nesten ny madrass, kom det fra den skadelidte. Som om det va et argument i formildnende retning. Sjøll prøvde æ jo å være diplomat, å påsto at madrassen va jo ny enda, selv om den hadde vært angrepet å partert av han Rasmus. Argumentet falt på steingrunn, å vår firbeinte venn blei dømt tel betinga førrvaring i høyesterett. Forsvarer, altså undertegnede ba om betenkningstid på ubestemt tid, å det e enda ikkje avsagt endelig dom i saken. Å nu står altså senga her, nyoppredd å klar tel bruk. Men hundan må holde sæ på trygg avstand...
Posted on: Sun, 28 Jul 2013 10:28:38 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015