SPEKTAKULÆRT SHOW FRA ROGER WATERS! Og ikke minst imponerende gitarspill bla.fra Snowy White. Hør mer av Snowy White på cd`n Mother Earth Blues Vol. 1. (gå inn på motherearthblues) Waters blir forøvrig å finne på Mother Earth Blues Vol. 2 med låten Hello I Love you! Les her hva Aftenposten skriver: En ultimat rockekonsert Roger Waters har lykkes i å gjøre The Wall mer allmenngyldig enn noensinne, og har samtidig skapt et av rockehistoriens mest unike og imponerende opplevelser. Da Pink Floyd turnerte med skiva Animals mot slutten av søttitallet, fikk bassist Roger Waters et lite sammenbrudd av megalomanien; spyttet på en fan fra scenen (en av historiens mest berømte spyttklyser?), og uttalte at han var lei grandiose stadionkonserter hvor bandet kom i bakgrunnen for effektene. Følelsene førte til konseptalbumet The Wall, et symbolrikt studie i rockestjernerollens negative sider, og et sterkt personlig verk inspirert av Waters eget liv og tidligere bandleder Syd Barretts kamp mot presset. Albumet har blitt en av bautaene i rockhistorien – kanskje ikke den sterkeste utgivelsen i Floydkatalogen, men en av de mest langlivede og evigaktuelle. De siste årene har Waters reist rundt med skiva i bagasjen, en av de ultimate konsertopplevelsene i rockehistorien, og nå er han tilbake i Norge. Testet volumet i hallen Showet åpner med berømte linjer fra Spartacus, før In the Flesh? kommer på og for alvor tester volumet i hallen. Høye lydeffekter, og fantastisk lydseparasjon. Sceneshowet er like gedigent som alltid – en stor porsjon av muren står ferdig før konsertstart, og fyller hele scenebredden i Telenor Arena. En stor, rund skjerm viser de etterhvert ikoniske animasjonene av rollefiguren Pinks mørke sinn sammen med sybolske bilder og videoer. Temaet veksler mellom antikrig og mellommenneskelige forhold. Selve veggen brukes også for å vise projeksjoner, sammen med live video av bandet. Det skaper en unik opplevelse; til tider er det lett å glemme at det er en konsert. Veggen er abstrakt og konkret på samme tid; i 1990 fremførte Waters verket i Berlin sammen med et knippe av datidens ledende rockestjerner for å symbolisere murens fall. Muren bygges fysisk under hver konsert, og rives til slutt etter en metafysisk rettsak. Symbolikken er tung, og aksentueres av et gjennomført, kunstnerisk uttrykk. Enkeltskjebner blir brukt som symboler, og treffer hardt. Ikke minst er låtene skrevet med en flott popteft. Har nok energi Mother fremføres som en duet med en yngre Waters, et opptak fra Earls Court i 1980, mens Another Brick in the Wall (Part 2) gjestes av norske barn. One of My Turns viser at hovedpersonen fremdeles har nok av energi. Når muren er oppe og bandet er skjult, kommer Hey You. Uten at vi ser dem, klarer de fremdeles å overbevise. Imponerende. Den legendariske Comfortably Numb-soloen fungerer fint uten David Gilmour, mens Nobody Home blir et teatralsk og stemningsfullt høydepunkt. Og Bring the Boys Back Home er fremdeles en sterk hyllest til verdens falne. Når bandet kommer frem igjen fra muren for siste etappe, blir det et tour-de-force av rock med påtatte fascistovertoner, komplett med grafittipropaganda. Det norske publikumet er litt kjedelig, som vanlig, men hva skal man gjøre? De blir mer med på notene når de oppfordres, og etter at animasjonene i The Trial har felt sin vanlige dom, «Tear down the wall!», og muren faller, reiser de seg og applauderer. Virker naturlig I andre hender kunne et slikt prosjekt blitt i overkant grandiost, men Waters og et svært dyktig backingband får det hele til å virke naturlig. Etter et par låter holder han en tale på gebrokkent norsk, til stor applaus. En erfaren og sterk scenefigur, som fremdeles (med litt hjelp) drar imponerende vokalfraseringer. Og han behersker fremdeles rollen som Pink. Showet flyter knirkefritt (minus den gangen det står «tussen takk» på veggen) mens arrangementene glir over i hverandre. Waters beatpoesi, den klassiske sounden og det visuelle gjør dette til det nærmeste jeg har kommet å oppleve en faktisk rockeopera. Å gi dette noe annet enn en sekser ville vært flisespikkeri, og jeg er ikke særlig til snekker. . )
Posted on: Thu, 15 Aug 2013 07:55:15 +0000