STORSYKEHUS. ”JA” TIL ”HØYRØSTET MOTSTANDSKAMP” ER NØDVENDIG! Adm. dir Lang-Ree er den virkelige ”sirkusdirektøren”, som med skattebetalernes penger skal diktere oss vår framtidige sykehusstruktur. Politikerne har abdisert. Det er hán, med Gahr Støre og HSØ i ryggen, som skal bestemme at vi fra nå av skal ha framtidige årlige kutt i flere hundremillionersklassen, og som fører til at dagens pasienter skal finansiere storsykehusgalskapen. Driften ved sykehusene vil strammes til - fra nå av, for å sette av penger til framtidig kapitalbehov. Hans og sykehusledelsens planer om storsykehus er ikke bærekraftig, og det vil ramme Oppland fylke ekstra hardt at et storsykehus i Hedmark bygges på bekostning av Opplandsykehusene. Byråkratene i SI adlyder ordrer bare ovenfra, fra de politikere som stilltiende trekker i trådene eller gjemmer seg bak byråkratene. Befolkningens røst skal ikke høres. Flere og flere politikere i Oppland har begynt å forstå at et likeverdig helsetilbud for Oppland og Hedmark ikke står på dagsorden dersom et storsykehus blir realisert. Et flertall av partiene støtter sykehusaksjonen, og er imot storsykehus. De politikere som fortsatt tror på en diskusjon for/imot, utviser en utrolig naivitet. Lang-Ree har allerede bestemt seg, og kjører sitt rå løp, med HSØ og Gahr Støre i ryggen. Planleggingen er allerede i gang, uten formelt vedtak. Også OA´s ledere støtter fremdriften, ved å påstå at styret har gått videre fordi dette er en, sitat; ”ønsket retning” av hørings-instansene. Både styret i SI og OA´s leder (27.08) feilinformerer (styret gjør det bevisst), ved å si at over 100 høringsinstanser støtter et storsykehus. De støtter en UTREDNING. At ikke politikerne har gått til frontalangrep på styrets misbruk av høringen, er en gåte. 9 av 10 fylkespartier i Oppland går for en ny og helhetlig høring. Dette er et kraftig signal. Bare Arbeiderpartiet vil ikke forlange det. Styrets turbo-fart, med Lang-Ree i spissen, vil selvfølgelig ikke ha en helhetlig høring, som kan stoppe deres fremdrift. De mener at oppstykking av høringen, med resultater de selv kan sette sammen som de vil, er ”godt nok”. Men resultat er forhåndsbestemt! Styret vil altså gjøre dette farlige og store eksperimentet med Opplands befolkning til en sak som ikke fortjener en helhetlig høring! Det er, mildt sagt, sjokkerende! Slike ”stunt” i helsepolitikken er aldri før gjennomført, og bør ikke bli det. Styret har nok regnet med at innbyrdes slåssing mellom Oppland og Hedmark skal gjøre det lettere å legge ned velfungerende akuttsykehus. Men så har fylkene begynt å gjøre ”felles sak” mht at lokale akuttsykehus ikke kan mistes, som det viktige ledd i helsekjeden de er. Og det skal Hedmark ha: Både politikere og befolkning mobiliserer raskt og iherdig når det gjelder sykehuspolitikk (og annen politikk). Det er bare å gi sin støtte til Tynset, som med argumentasjon om nærhet til lokalt akuttsykehus, fikk Gahr Støres ”ja” til fortsatt drift. Det er bare vanskelig å forstå at ”nærhet” ikke gjelder for Opplands fjellregioner og andre distrikter også. I Oppland er vi i byråkratenes makt. Mitt syn er at de to store fylkene, med så store avstander, bør være 2 ”sykehusområder”, dvs at en avvikling av SI er det eneste rette. ”Drakampen” om funksjoner - og de lange sykehusreisene - kom i gang etter opprettelsen av SI, da veldrevne sykehus-Oppland skulle begynne å sponse Hamar. Fremtidige krav til et storsykehus som skal dekke et så stort område, er enorme, bl.a mht kapasitet. Andre storfusjoneringer har vist oss baksiden av ”medaljen”, hvor kapasiteten er mer enn sprengt. Høyteknologi hjelper ikke dersom det ikke er sengekapasitet eller nok ansatte! Kapasitetsspørsmålet, med et stort antall reduksjoner på ansatte og senger, er én ting. Vi skjønner fort at den eldre befolkningen, med sammensatte sykdommer, skal bli salderingsposten. De skal ta til takke med en samhandlingsreform på leirføtter, i et kommune-Norge som pr. i dag sliter med stor gjeld og som over statsbudsjettet ikke får mer enn en brøkdel av det reformen koster. Reformen handler om å spare penger og skyve den økonomiske byrden over på alle andre enn Staten. Det er ikke en distriktsreform – ikke en helsereform, men en innsparingsreform. Kapasitetsproblematikken, ved avhengighet av ETT ! sykehus for et område større enn Danmark, kan bli enormt dramatisk også ved andre forhold, som f. eks ved naturkatastrofer, store epidemier, krigstilstander, ved store ulykker, ved streiker osv. Avhengighet av bru-forbindelse er også en svakhet, ved f. eks ulykker på brua, reparasjoner, voldsomt uvær osv. Motstandere av storsykehus blir fremstilte som om de ikke har tanke for framtidas helsefaglige behov. Dette er en grov undervurdering. Tonje Sagstuen, OA 31.08, er redd for at ”høyrøstet motstandskamp” kan gjøre at ”andre stemmer” ikke kommer fram i debatten, og hun bruker begreper som at det er lett å bli ”nærsynt” i en debatt som gjelder for sykehusstruktur 20 år fram i tid. Debatten gjelder for øvrig ikke bare for ”20 år fram i tid”. Den gjelder også for de pasientene som fra nå av ”ofres” for et storsykehus. At den såkalte ”ventetiden” blir en dramatisk periode, er hevet over tvil. Det vil bli kvalitetsforvitring, usikkerhet og slitasje! Lang-Rees og styrets bulldozerkjøring, feilinformasjon, hastverk og arroganse aldri gitt rom for motargumenter. Dersom vi skal snakke om ”nærsynthet”, så er det den tragiske nedbyggingen av Reinsvoll psykiatriske sykehus, med oppløsning av unike fagmiljøer skapt over lang tid, som kvalifiserer til det begrepet. Fra 1. september er hele Oppland fylke uten spesialisert døgnbehandling for affektive lidelser og alderspsykiatri! Brukere i Oppland får ikke lenger sin lovfestede rett til hjelp for å fungere optimalt. Og dersom all helsehjelp skal fusjoneres, går resten av Reinsvoll med på lasset. Dersom vi ser på viktigheten av å beholde en samfunnsstruktur som vi har i dag, vil en slik storstilt sykehusfusjonering få enorme konsekvenser for all annen utvikling. Men selvsagt er det helsefaglige aller viktigst, og her må en se på helheten. Store, gode akuttsykehus, med rimelig nærhet til der folk bor, er en svært viktig del av ”helsekjeden”. En stor del av befolkningen i Oppland bor ikke ved Mjøsa, men har allerede nå mer enn lang nok vei til sitt nærmeste akuttsykehus. Dette er ikke bare en ”Mjøsdebatt”. Storsykehusmotstanderne er selvsagt klar over framtidas krav til behandling, - og vet at høyspesialiserte sykehus er nødvendig! Men det skal ikke sitte noen på hver ”tue” bortetter - og slåss om lokalisering av disse høyspesialiserte sykehusene, hvor byråkratene har avgjørende makt og hvor politikerne enten gjemmer seg bak dem - eller abdiserer. Vi er et lite land, med få innbyggere, og det må være en nasjonal styring med dette. Opplandsykehusene er gode sykehus som gir god og riktig hjelp. Bare noen få prosent må videre til de høyspesialiserte sykehusene. Både Lillehammer, Gjøvik og Reinsvoll har vært populære sykehus å jobbe ved, så rekruttering av høyt kvalifiserte fagfolk er ikke problemet. Med den politikken som føres i dag, kan arbeidsgleden, det gode miljøet og en rimelig forutsigbarhet lett røves fra sykehusene. Sagstuen sier at våre sykehus er godt rustet for ”dagens utfordringer”. Det hun ikke ser, er at de også meget godt vil mestre framtidas utfordringer dersom det legges til rette for det. Er det økonomi til å bygge et storsykehus, så er det også, med bare en brøkdel av de kostnadene dét medfører, - råd til å bekoste god kompetanse, ha nødvendig opprustning av bygningsmasse og det aller beste medisintekniske utstyr ved våre sykehus. Det finnes ingen tvil om at Oppland-sykehusene kan mestre dette sammen i framtida! Sykehusene har den gode nærhet til befolkningen, og den breddekompetansen som er nødvendig, ikke minst for den store delen av aldrende pasienter. Store, gode lokale akuttsykehus har sin selvfølgelige plass i en sykehusplan, og dette har jo rikspolitikerne selv sagt. At de nå sitter musestille - og ikke ser ut til å reagere på at store Oppland fylke kan bli uten sykehus, er helt uforståelig - og totalt uakseptabelt! Vi må reagere nå, for snart er det for sent. SI´s råkjør = ”bordet fanger”. Den bedriftsøkonomiske sykehusledelsen må vekk. Vi må få mindre byråkrati for å kutte store og unødvendige utgifter til den enorme byråkratimakta. Sykehusene må drives ut fra helsefaglige mål. Vi skal ta vare på våre gode, bestående sykehus, og utvikle dem i pakt med framtidas behov. Det vil vi kunne, med bare LITT av det et framtidig storsykehus vil koste. Dette er økonomisk, samfunnsmessig og beredskapsmessig riktig! Alt annet er uforsvarlig – og politisk helt uakseptabelt! Vi skal ha 3 akuttsykehus i Oppland; Reinsvoll, Gjøvik og Lillehammer!
Posted on: Wed, 04 Sep 2013 09:09:42 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015