Sent from Yahoo Mail for iPad From: reza kavari ; To: omid.soltanian@gmail ; Subject: RE: hei,jeg heter Reza og blir kamerat med Peter Dahlen fra Norge. Sent: Sun, Dec 1, 2013 10:05:10 PM Sent from Yahoo Mail for iPad From: reza kavari ; To: [email protected] ; Subject: hei,jeg heter Reza og blir kamerat med Peter Dahlen fra Norge. Sent: Wed, Nov 27, 2013 10:39:28 PM jeg har skrev som historien min og sende til deg. hvis du kan lese den og sende til andre folk,da Gud velsignelse andre da. Jeg har lest vitnesbyrdet til mange troende, blitt velsignet og fått pågangsmot. Jeg bestemte meg derfor for å skrive vitnesbyrdet mitt slik at andre kan bli velsignet av det og vise at vårherre Jesus Kristus kan virkelige gjøre umulige ting helt mulig. Jeg har gitt over livet mitt til den levende Kristus. Han er en kjærlig far som aldri overgir meg til ensomheten for Jesus er i meg og jeg i Ham. Jeg , Reza Kavari, ble født i en fundamentalistisk troende muslimsk familie i Khuzestan; den sørlige delen av Iran. Jeg hadde en fin barndom inntil det ble krig og vi måtte flytte til den religiøse byen Qom. Da jeg var i tenårene følte jeg et behov for å søke sannheten. Jeg begynte å faste og be, deltok i mosken og var medlem i grupper som arrangerte sorgstunder i religiøse høytider. Men siden jeg ikke fant sannheten og virkeligheten som de så reklamerte for, forlot jeg denne veien. Jeg bestemte meg å holde meg langt unna religion og religionsutøvelse. Jeg ble forvandlet til en ateist uten noen form for religiøse tanker og meninger som tenkte at sannheten kanskje ligger i en annen vei. Dette førte til at jeg levde et mer utadvendt liv og dro til fester som både jenter og gutter deltok i. Jeg ble etter hvert opptatt med røyk og alkohol for å fylle vakumet som jeg følte i meg med noe annet. Jeg ble forvandlet til en likegyldig fyr som kun var opptatt av livets lyster, som ikke var redd av helvete og heller ikke hadde øyne oppe for en himmel. Etter videregående skole dro jeg ufrivillig til militæret siden mine foreldre ikke kunne hjelpe meg økonomisk med å gå på universitetet. Etter en stund oppdaget jeg en del fysiske problemer i beina mine som ble til hinder for mine ansvar og gjøremål i militæret. Jeg forklarte dette til mine øverste som ikke tok dette seriøst, og siden jeg ikke hadde noen valg, fortsatte jeg til tross for min tilstand. En dag sa mine venner at dersom du ønsker å bli kvitt smertene dine, så har vi et forslag. Jeg ville gjerne høre forslaget deres siden smertene ble til tider umåtelig stor å utholde. Dette stoffet var ikke annet enn opium som jeg ble avhengig av og som førte til noe mindre smerter. Men denne sykdommen som jeg hadde, gjorde meg ikke i stand til å leve et ganske normalt hverdagslig liv. Etter militæret dro jeg til den beste spesialisten i revmatologi. Jeg fikk diagnosen BEHÇET syndrom etter en grundig undersøkelse hos spesialisten. Denne sykdommen kunne føre til øye- og nyreinfeksjoner, problemer og hevelse i hud og fordøyelsessystemet, sår i kjønnsorganer, lammelse i nervesystemet i hjenen og mye mer. Blindhet var det verste med denne sykdommen. Men alle leger fortalte meg det samme at sykdommen er uhelbredelig med medikamenter. De mente at jeg hele livet måtte bruke kortison, Golshisin og kalsium. De sa at kun en mirakel kan befri meg fra denne sykdommen, og at jeg ikke hadde noen andre alternativer. Jeg slet med denne sykdommen i 7-8 år, og hadde hele tiden et håp om at jeg en dag ville bli befridd fra denne sykdommen. Jeg hørte mange snakke om at de ble helbredet ved å reise som pilgrimer til graveplassene til de hellige. Jeg dro derfor til slike steder, ba og la hånd på disse gravplasser og templer, men uten noen form for helbredelse. Senere ble jeg kjent med en kristen som jobbet i samme maskinfabrikk som meg. Han inviterte meg til å dra sammen med ham i en kristen husfellesskapsgruppe. Siden jeg var nysgjerrig, godtok jeg det og ble med ham. Jeg var overrasket over måten de tilba Gud på, som om Han var deres venn eller en god far. De nevnte veldig enkelt deres bønneønsker i bønn til Gud. De var glade, sang og ba for hverandre. Jeg likte måten de tilba Gud på, og ble interessert i å delta flere ganger til møtene deres. De ga meg noe å lese i og insisterte at jeg måtte se jesusfilmen. Da jeg så denne filmen, skjelvet hele kroppen min og jeg følte jeg ble introdusert til en triumferende og lovende vei. I en av møtene oppfordret den som ledet gruppen om alle syke å knele og be sammen i Jesu Kristi navn for helbredelse. Jeg følte en indre stemme si; gå frem og knel for du kommer til å bli helbredet. Jeg hørte på denne stemmen, knelte og tenkte jeg at jeg ikke hadde noe å miste. Jeg husker ikke helt hva som skjedde, men hørte meg gråte med en høy stemme. Dette var veldig rart for meg siden min stolthet aldri tillot meg å gråte foran andre mennesker. Jeg hørte stemmen si at jeg var blitt helbredet. Jeg følte at jeg både fysisk og psykisk var blitt helbredet i Jesu Kristi navn. Etter møte dro jeg hjem, og min mor minnet meg på å ta mine medikamenter. Jeg fortalte henne at jeg ikke lenger trengte disse for Kristus har helbredet meg. Hun lo og sa; enten så er du ikke edru eller så hallisunerer du, det er best at du tar medisinene dine før det går galt med deg. Jeg hadde en gang sluttet frivillig med alle mine medisiner og fått store problemer. Derfor understrekte legene om at jeg måtte ta mine medisiner hele tiden. Så hun insisterte igjen, men jeg klarte å slutte med medisinene for jeg trodde virkelig at jeg var blitt helbredet og at Jesus kunne gjøre umulige ting mulig. Det gikk flere dager uten medisiner og jeg hadde ikke plager og problemer. Jeg dro til slutt til legen for en ny undersøkelse. Etter noen dager fikk jeg svaret, men legen kunne ikke tro dette og mente at prøveresultatene kan ha blitt feil. Han ville ordne med en ny undersøkelse, men jeg sa til ham at det ikke har skjedd noen misforståelser eller feil, og minnet ham på det han hadde sagt til meg tidligere, nemlig at kun et mirakel kan befri meg fra sykdommen. Det var slik at jeg forsto at Gud har godtatt meg som sin sønn da Han helbredet og befridde meg fra denne uhelbredelige sykdommen med dens plager og smerter. Jesus Kristus sa at Han er døren, den som går gjennom Ham, vil motta frelse. Han er veien, livet og sannheten. Ingen kan komme til Faderen uten å gå gjennom Ham først. Dessverre viste det seg at et aktiv medlem i husgruppen var en spion sendt fra regimet for å overvåke oss kristne og gi informasjon til myndigheter. Planen var å arrestere oss for falske beskyldninger som å ha bespottet og latterliggjort det helligste i islam, utadvendt kristen aktivitet som evangelisering, dannelse av flere husmenigheter og så videre. Mine venner fortalte meg at det er best å flykte landet før jeg blir arrestert. Jeg flyktet og etter en lang og smertefull reise, havnet jeg i Norge. Jeg er glad for at jeg kom hit siden menneskerettigheter blir respektert i dette landet. Det første jeg gjorde etter at jeg kom hit, var å la meg døpes for jeg ønsket så sterkt å begynne et nytt liv i Kristus. Jeg er blitt en ny skapning i Ham, og min mørke fortid er blitt begravet med Ham i dåpsvannet. Jeg ble befridd fra sykdom, rusavhengighet og alle mine synder. Nå er Reza blitt forandret og lever et fult liv i Kristus. I dag ber jeg vår levende Herre Jesus Kristus om å føre meg der Han selv ønsker slik at jeg kan tjene Ham. Mitt ønske er å kjenne og forstå Hans levende ord for jeg ønsker å tjene ham livet ut og bringe det glade budskapet til andre. Jeg har dannet et husfellesskap med mine nytroende venner for å be og studere Bibelen. Jeg ønsker at Den Hellige Ånd kan gi meg visdom til å forstå Guds ord klart og tydelig slik at jeg kan videreføre dette til de nytroende. Jesus oppfordret oss alle til å dra ut og gjøre mennesker til Hans disipler og døpe dem i Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Jeg håper jeg har kunnet formidle til alle som strever og sliter at i Jesus Kristus er alt mulig, ha tro på Ham, be ganske enkelt for Han lever, Han hører og Han forvandle
Posted on: Mon, 02 Dec 2013 19:37:47 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015