Valgkampen går mot slutten. Det ser ut til at flertallet av det norske folk ønsker en forandring. Jeg har brukt mitt engasjement til å snakke om solidaritet, fordeling, felleskap, om at vi ikke skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv og jeg har påpekt at vi har blitt egoistiske og kravstore. Dette grunnsynet vil jeg nok forfekte om fire år også. Noen har vært tydlige på at de ikke har ment det samme som meg. I dem har jeg sett et rosverdig glød og engasjement. Det er det politikk handler om. Men i gode tider, som vi har nå, får etter min mening uviktige saker alt for stor oppmerksomhet. Men politikere skal ha stemmer og velgerne i Norge vil ha mer i egen lommebok og helst dele med færrest mulig. Det er vi som enkeltmennesker som setter fokus på hva som er viktig. Vi får politikere som gjenspeiler det "folk flest" er opptatt av. Jeg skjønner at jeg har blitt konservativ. Jeg har blitt redd for forandring. Jeg ser verdien av stabilitet i den økonomiske politikken. Jeg er redd for store renteøkninger, økte forskjeller, tap av velferdsordninger og ennå mer egoisme. "Det kan ikke bli verre enn det er nå", sier de som ønsker forandring. La meg bare spørre om en eneste ting: Hvis du ble fratatt alle de rettighetene du har i det norske samfunn og kunne etablere deg helt på nytt i hvilket som helst land i verden, hvilket land ville du ha valgt for å få det bedre enn det du har det i dag?
Posted on: Wed, 04 Sep 2013 05:44:11 +0000
Trending Topics
© 2015