Dette er en sann historie om en australsk atheist. Han forteller at da jeg gikk første året mitt på universitetet så opplevde jeg en del motgang på personlig basis. Forelderene mine separerte seg, hunden min døde, jeg var i 2 bilulykker i løpet av en ukes tid og en av mine nærmeste venner døde. Alt dette her skjedde i løpet av det ene året og det førte til at jeg begynte å stille meg spørsmål som, hvorfor er jeg her, hva er meningen med livet, hvorfor gidder jeg å stå opp tidlig hver morgen, hvorfor sitter jeg ikke bare og ser på tv hele tiden? Alle spørsmålene jeg hadde førte til at jeg begynte å søke etter svarene og det gjennom religion. Jeg begynte med å utforske kristendommen og dro til kriker og andre hellige steder som representerte kristendommen og hver gang jeg stilte spørsmål så svarte de aldri utifra bibelen, men utifra sin egen logikk. Og jeg begynte å forstå etterhvert at kristendommen hadde veldig mange tolkninger og det forvirret meg, så jeg fortsatte å utforske andre religioner. Jeg jobbet deltid på en bensin stasjon sammen med en hindu og stilte han noen spørsmål, men svarene jeg fikk vekket aldri noe interesse for det heller. Derifra gikk jeg videre til jødedommen, men der også fant jeg ikke det jeg var på jakt etter. Tilslutt så utforsket jeg buddhisme og fant ut at det er mest sannsynelig den religionen jeg kommer til å velge. Alt virket helt fantastisk og menneskene som praktiserte buddhisme levde i et med verden og det var veldig appelerende til meg. Men jo dypere jeg gikk innenfor buddhisme jo mer fant jeg ut at det var ikke en religion av Gud, men en veldig fin måte å leve på. En av mine nærmeste venner som er kristen spurte meg om hvilken religioner jeg hadde utforsket og jeg summerte opp for han de relgionene jeg hadde utforsket. Så sier han hva med Islam da? Jeg svarte Islam? Hvorfor skal jeg gidde å utforske den religionen, de er jo terrorister, de er gale. Men av en eller en annen grunn så fant jeg meg selv i å gå til moskeen en dag. Jeg gikk med skoene på rett inn i moskeen, rett foran en kar som ba salah og hadde ingen anelse om hva jeg holdt på med. Plutselig så ser jeg en annen fyr med veldig lang skjegg og en lang kjole komme bortover mot meg, det virket som han kom rett ut av sahara. Og i det han kommer mot meg så tenker jeg at nå kommer jeg til å dø, dette er den siste dagen i mitt liv, nå ender alt. Men det første han sier til meg er: God dag kompis, hvordan står det til med deg? Jeg ble veldig satt ut av hans heyggelige velkomst og hans gode oppførsel fordi jeg var ganske sikker på at jeg hadde sett han i klokka 17 nyhetene dagen før kidnappe et fly. Jeg setter meg ned og de serverer meg kjeks og te og jeg måtte nesten på toalettet hvert 5 minutt fordi de sluttet aldri å servere teen. Jeg hadde aldri opplevd noe lignende. Så begynner jeg å stille spørsmål og ikke bare enkle spørsmål, men veldig vanskelig og tøffe spørsmål. Det som sjokkerte meg var at hver gang de svarte så svarte de ikke bare, men de tok opp koranen og ba meg å lese forskjellige vers som besvarte mine spørsmål. Så jeg fortsatte å besøke dem og stilte masse spørsmål om alt fra hvorfor kvinner må gå med hijab til at hvorfor menn kan gifte seg 4 ganger. Og hver eneste gang de svarte meg så svarte de utifra koranen, ikke utifra egen logikk. Til slutt så ble jeg litt frustrert og spurte en av brødrene som alltid pleide å være til stedet om hva er din mening om det vi snakker om og han ga meg et svar som jeg aldri kommer til å glemme. Han sier hvordan kan jeg ha min egen mening når dette er ord av Gud. Så jeg spurte om å få låne koranen og ta med det hjem og det fikk jeg lov til. Så jeg dro hjem og begynte å lese det og mens jeg leste det så fant jeg ut at jeg leste ikke en historie, men jeg leste noe som var veiledene for meg. En natt så bestemte jeg for å komme inn i den spiritiuelle stemningen. Jeg tente på et sterin lys, lukket opp vinduet og trakk for gardiner. Jeg satt der og tenkte nå skjer det, dette er kvelden. Jeg har utforsket og funnet alle spiritiuelle bevisene, alle vitenskapelige bevisene, alle faktaene, men nå trenger jeg det siste dyttet. Så jeg sitter der og leser koranen, det er veldig stille. Jeg stopper opp med å lese og jeg sier: Allah dette er mitt øyeblikk, dette er tiden for at jeg skal hoppe inn i Islam. Alt jeg trenger er et tegn, bare et lite tegn. Ikke noe stort, kanskje et lynslag bare. Så jeg sitter der og sier okey gå. Ingen ting skjer, absolutt ingen ting. Jeg blir veldig skuffet og sier Allah dette er din sjanse, jeg er her, jeg går ingen steder. Jeg gir deg en sjanse til, bare gi meg noe som helst, noe minimalt bare. Så jeg sier okey gå igjen og absolutt ingen ting skjer. Jeg var så skuffet og tenkte dette var min siste sjanse til å akseptere islam og ingen ting skjer så jeg tar koranen tilbake for å fortsette å lese. Og i første vers på neste side så står det: For dere som ber om tegn, har jeg ikke vist dere nok allerede? Se rundt deg, se på stjernene, se på solen, se på vannet. Dette er tegn for mennesker med kunnskap. Dagen etter gikk han og konverterte til Islam :)
Posted on: Thu, 01 Aug 2013 22:03:40 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015