Hvis du har fått det nye livet i Kristus, så lev det nye livet i Kristus, ikke det gamle livet du ble reddet fra. Vi er alle kjent med begrepet "Hall of fame," les heller om the "Hall of Faith." -------------------------- Hebreerne 11 Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. 2For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd. 3I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige. 4I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi han trodde, fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; for Gud godkjente hans offergaver. Og med sin tro taler han ennå etter sin død. 5For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. 6Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. 7I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig. Slik berget han sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir. 8I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen. 9I tro levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. 10For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. 11I tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, enda så gammel hun var. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast. 12Fra én mann, som til og med var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand. 13I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. 14Når de taler slik, viser de klart at de søker et fedreland. 15Hvis de hadde tenkt på det landet de drog ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake. 16Men nå er det et bedre land de lengter etter: et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud; for en by har han gjort ferdig for dem. 17I tro bar Abraham fram Isak som offer den gang han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde mottatt løftene 18og fått dette tilsagn: «Det er gjennom Isak du skal få din ætt.» 19Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde. Derfor fikk han jo sønnen tilbake – i dette ligger et forbilde. 20I tro var det at Isak velsignet Jakob og Esau, med tanke på det som skulle komme. 21I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef. Så bøyde han seg i bønn over knappen på sin stav. 22I tro talte Josef, da han lå på det siste, om israelittenes utgang av Egypt, og han gav påbud om hva de skulle gjøre med hans ben. 23I tro var det foreldrene til Moses gjemte gutten i tre måneder da han var født, for de så at det var et velskapt barn. De lot seg ikke skremme av kongens ordre. 24I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter. 25Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. 26Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham. 27I tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut. 28I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at den ødeleggende engelen ikke skulle røre israelittenes førstefødte. 29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde å gjøre det samme, druknet de. 30På grunn av tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager. 31Ved tro ble skjøgen Rahab reddet fra å omkomme sammen med de vantro; for hun hadde tatt imot speiderne med fred. 32Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene. 33Ved sin tro vant de over kongeriker, håndhevet retten, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, 34slokket voldsom ild, slapp unna skarpe sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. 35Kvinner fikk sine døde tilbake idet de stod opp. Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre. 36Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel. 37Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart. 38De var for gode for denne verden. De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter. 39Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovt. 40For Gud hadde for vår skyld noe bedre i tanke; de skulle ikke nå fullendelsen uten oss. Hebreerne 12 1Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, 2med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. Gud oppdrar oss 4I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. 5Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, ¬forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet ¬når han refser deg. 6For Herren tukter den ¬han elsker, og refser hver sønn ¬han tar seg av. 7At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? 8Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. 9Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet? 10For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. 12Derfor, rett ut ¬de slappe hender og styrk de vaklende knær! 13La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen. 14Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. 16Se til at ikke noen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat. 17Dere vet jo at da han siden ville få sin fars velsignelse, ble han avvist, enda han gråtende bad om den. For han fant ikke vei til omvendelse. Sinai og Sion 18Dere er ikke kommet til et fjell som en kan ta og føle på, med flammende ild, med skyer, mørke og storm, 19med gjallende horn og med en røst som talte slik at de som hørte den, bad om å få slippe å høre mer. 20For de kunne ikke tåle den befaling som ble gitt: «Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.» 21Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.» 22Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling, 23til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 24til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod. 25Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte sitt ord her på jorden, slapp ikke unna. Enda mindre skal vi gjøre det dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen. 26Hans røst fikk den gang jorden til å skjelve. Men nå har han lovt: «Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen.» 27Her står det: «enda en gang». Det viser at det som kan rokkes, fordi det hører til det skapte, det skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. 28Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt. 29For vår Gud er en fortærende ild.
Posted on: Fri, 30 Aug 2013 17:30:12 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015