I 1959 utga Aldous Huxley boken Brave New World Revisited, som ble oversatt til norsk samme år (boken Brave New World ble skrevet i 1931), og som nå kan leses på nb.no: Gjensyn med den vidunderlige nye verden nb.no/nbsok/nb/298f248dbd63c45b42dc71965f324f42;jsessionid=03B88863F8537CFF507839DCC6F28779.nbdigital3?index=0#0 Jeg leser boken nå, og det er en del tankevekkende uttalelser. Huxley var medlem av en familie og et miljø som var svært opptatt av eugenikk og befolkningsvekst, der det var ønsket at kun de med de best egnede genene skulle befolke vår verden. Verdens befolkningsvekst har lenge vært til stor bekymring for eliten. Denne bekymringen økte sterkt i den tiden Huxley skrev denne boken, og senere, og en av elitens tenke-tanker, Club of Rome (bare én av utallige tenke-tanker initiert av Rockefeller), kom tidlig i 1972 ut med boken The Limits to Growth, skrevet bl.a. av nordmannen Jørgen Randers. Tilbake til boken og et sitat fra s. 31-33 der han tar for seg virkningene av masseproduksjonens tidsalder: [...] Men den tekniske utvikling har ført og fører fremdeles til en slik konsentrasjon og sentralisering av makten. Etterhvert som masseproduksjonens maskineri blir effektivisert, blir det gjerne mer komplisert og kostbart - og dermed mindre lett tilgjengelig for en tiltakslysten mann som bare får over begrensede midler. Dertil kommer at masseproduksjon er helt avhengig av massedistribusjon; men massedistribusjonen reiser problemer som bare de største produsenter kan løse på en tilfredsstillende måte. I masseproduksjonens og massedistribusjonens verden er den lille mann med sin utilstrekkelige disponible kapital meget vanskelig stilt. I konkurranse med den store mann mister han pengene og til slutt sin eksistens som uavhengig produsent; den store mann har slukt ham. Når den lille mann forsvinner, får færre og færre mennesker større og større økonomisk makt. I et diktatur blir storbedriftene - som kan takke de tekniske fremskritt og den derpå følgende økonomiske ødeleggelse av den lille mann for sin eksistens - kontrollert av staten, d.v.s. av en liten gruppe partiførere og soldater, politifolk og sivile tjenestemenn som utfører deres ordre. I et kapitalistisk demokrati som Sambandsstatene blir de kontrollert av dette som professor C. Wright Mills har kalt makteliten. Denne maktelite sysselsetter direkte flere millioner av landets arbeidsføre i fabrikker, kontorer og butikker, kontrollerer enda flere millioner ved å låne dem penger til å kjøpe deres produkter for og påvirker praktisk talt hvert eneste menneskes tanker, følelser og handlinger gjennom radio, aviser og fjernsyn. For å snu litt på Churchills ord: aldri er så mange dirigert så stramt av så få. Vi er i sannhet langt fra Jeffersons ideal av et virkelig fritt samfunn - et samfunn som skulle bestå av et hierarki av selvstyrende enheter, hvis autoritetsområde dannet en trinvis stigning med unionsrepublikken som øverste myndighet. Vi ser altså at den moderne teknologi har ført til en konsentrasjon av den økonomiske og politiske makt og til et samfunn som kontrolleres (hensynsløst i de totalitære stater, høflig og behendig i demokratiene) av storbedriftene og en mektig regjering. Men samfunnene består av individer og er gode bare i den utstrekning de hjelper individet til å realisere sine muligheter og leve et lykkelig og fruktbringende liv. Hva har de siste års tekniske fremskritt betydd for det enkelte menneske? Her er svaret på dette spørsmålet, og den som svarer er filosofen og psykiateren dr. Erich Fromm: Til tross for alle materielle, intellektuelle og politiske fremskritt har vår vestlige samfunnsform hatt en mer og mer ugunstig innflytelse på den mentale sunnhet; den bidrar til å undergrave individets indre trygghet, lykke, fornuft og evne til kjærlighet. I et slikt samfunn er det en fare for at mennesket skal omskapes til en automat, som har spilt fallitt som menneske og betaler for fallitten ved en stadig større sum av sjelelige lidelser og med en fortvilelse som det dekker under en voldsom arbeidsbyrde og en grenseløs trang til såkalte fornøyelser. [...] - - - Og hvordan har så verden utviklet seg i de 54 årene som har gått siden Huxley skrev denne boken?
Posted on: Sun, 17 Nov 2013 11:12:35 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015