I det siste har jeg lest en del ytringer om innvandring i en mindre positiv forstand. Vår toleranse ovenfor mennesker av utenlandsk opprinnelse som begår kriminelle handlinger her til lands er svært liten. Gi dem sin straff og send dem ut er det mange som mener. La de få en straff de sent kan glemme gjennom å la dem få smake av egen medisin. Vel, for det første. Er vi da et bedre menneske når vi selv oppfordrer til vold, eller legger vi oss ikke på et nivå vi selv kritiserer andre for å være på. For det andre. Vi glømmer uhyggelig fort. Hva skjedde ikke her til lands for et par år siden, av en av våre egne landsmenn? For det tredje. Hva gjør ikke vi i det store utland, som for eksempel å tappe resurser fra de fattige land for selv å tjene store penger? Synes ikke det er så edelt, men blir akseptert fordi det er VI som gjør det. For det fjerde, når vi løser vold med vold, har vi ikke da starten på en ny krig? For det femte, hva er årsaken til at mange innvandrere begår kriminelle handlinger. Hva slags lidelse ligger bak mange av historiene? Hjelper det om de fortsatt blir møtt med hat. Hvilken lindring er det. For det sjette, Hvem er vi som tror at vi til enhver tid har retten til å få leve om guder. Har ikke alle livets rett, eller er den forbeholdt rike mennesker? Jeg må bare spørre, for det er noe her som ikke klinger rett i mine ører.
Posted on: Fri, 15 Nov 2013 12:47:36 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015