Jeg synes Eskil Pedersen generelt sett har fremstått som en fantastisk reflektert og dyktg politiker. Traumene til tross, det virker som om dette får fram mye godt i ham, heller enn det motsatte. Det er positivt, kanskje har til og med Arbeiderpartiet en fremtid. Og når det gjelder det faktum at han gikk i dekning tidlig: Som leder for en organisasjon som er under angrep, er det faktisk hans plikt å sørge for organisasjonens overlevelse ved å berge seg selv. Det er det aller viktigste der og da. Resten av styret i AuF måtte gjerne ha løpt rundt og lekt helter den dagen, men det var ikke Eskils oppgave. Jeg håper inderlig han er klar over det!
Posted on: Thu, 20 Jun 2013 17:41:15 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015