RAMASKRIK FILMFESTIVAL: dag 1 Det er en del som har krevd at jeg måtte skrive et innlegg om turen vår til årets Ramaskrik festival, så da får jeg bare gjøre det... Dette har vært en ekstremt stor opplevelse for oss, så det er bare å forberede seg på en lang beskrivelse med utallige meningsløse detaljer og nerdete avsporinger skrivet av en tulling med flere hjerneskader, løsemiddelskader og et snev av dysleksi. Jeg gidder i hvert fall ikke å lese igjennom alt dette tullet jeg skriver, så her blir det ikke gjort korrektur eller fjernet unødvendig fjas... Sorry! Ramaskrik er rett og slett en utopisk drøm for grøsserentusiastnerder. Så jeg vil bare begynne helt på starten, hvor vi ut av det blå fikk en melding fra Morten Haagensen - som er primus motor i Ramaskrik. Han var interessert i prosjektet vårt, og spurte om vi hadde noen klipp å vise han. Vi sendte en DVD, hvor julenissen kapper hodet av mitt kjære søskenbarn/støttekontakt - Thomas Utgård. Og så forventet vi egentlig ikke å høre mer fra Ramaskrik, men istedet inviterte Morten oss på festivalen og lurte på om vi hadde lyst til å vise noe fra OHellige Jul!... Og det hadde vi selvfølgelig sinnsykt lyst til. Å få være en del av programmet til Ramaskrik Norges skumleste filmfestival var en ufattelig ære for vår del... De har de aller beste grøsserne fra HELE verden - det er helt vannvittig hvilke filmer de greier å få tak i til festivalen. Og ALT av det nyeste, mest spennende og spektakulære innen skrekkfilm blir vist på Oppdal denne helgen. Alt fra klassikere som Exorsisten, storfilmer som The Worlds End, perler som Sightseers, scoop av internasjonale dimensjoner som Youre Next til filmer som All Cheerleaders Die som er så blodfersk at de måtte ha Securitasvakter med infrarødekamera til å passe på at ingen tok bilder eller filmet under visningen. De hadde en 10 års jubileumsvisning av Villmark med besøk av regissør Pål Øie. De som hadde laget Om hundre år er allting glemt var tilstede å prenterte filmen sin, noe vi dessverre ikke fikk med oss :-( Flere internasjonale gjester med spennende prosjekter. Stig Frode Henriksen var der å viste klipp fra både Kill Buljo 2 og Død Snø 2 - som begge ser helt geniale ut... Også oss: Magne Steinsvoll, Raymond Volle og Per-Ingvar Tomren - med en hjemmesnekret jule-slasher hovedsaklig finansiert av uføretrygd og elektrikkerlønn... Vi kunne ikke la en slik sjangse gå fra oss, for dette er STORT... Vi såg på kalenderen og fant ut at det var helt umulig å få ferdig en grovklipp til denne helgen, men på den andre siden var det overhode ikke aktuelt å ikke ha det heller. Vi kom frem til at vi uansett sover så lite for tiden, at vi like gjerne bare kunne kutte det helt ut... Og med litt flaks ville vi da ha akkurat nok timer til å kunne greie det. Noe som var veldig bra beregnet - når den siste platen kom ut av brenneren min, var det under 5 minutter til drosjen kom å hentet meg... Noe som egentlig passet veldig bra for ALT annet var i siste liten også: Dagen før vi dro ble rullestolen min reparert etter at vi ødela den med motorsag ( og de hadde til og med vasket av alt blodet ), vurderingskjemaene ble printet ut, vi fikk crewjakkene våre, promo T-skjortene, OHellige Jul!-pennene samt reservepennene vi hadde bestilt på eBay som skulle dukke opp mellom 22. og 31. oktober ( noe som virket ganske skummelt med avreise i porkotten 24. oktober ). Magne Steinsvoll og Raymond Volle kunne dessverre ikke dra før de var ferdige på arbeid på torsdag, noe som betydde at de ville gå glipp av både første visningen av Don Coscarellis John Dies at the End og åpningsfilmen Insidious: Chapter 2... Noe jeg ikke hadde lyst til, og som en lykkelig trygdesnylter trenger jeg heldigvis ikke å møte opp på noen jobb og kunne derfor starte tidligere. Jeg hadde fått med meg at Ramaskrik omtalte filmen vår som en lokal produksjon, og konkluderte dermed med at Oppdal ikke kunne være så langt unna. Så utstyrt med elendig retningsans og null begrep om både geografi og penger bestilte jeg meg bare en taxi til å svippe meg bort på Oppdal Kulturhus. Jeg pakket en bag som var så stappfull av promo T-skjorter og penner, at det ikke var plass til hodet til Thomas - så han ble bare pakket inn i glapack og lagt på toppen. Når vi hadde passert kommunegrensen til Vestnes, og folk ikke lenger visste hvem jeg var - så fikk jeg en del merkelige blikk der jeg rullet rundt med et avkappet hode pakket inn i plastikk på fanget. Men jeg og Per-Normann Nygård hadde i hvert fall en veldig hyggelig tur, og etter bare noen få timer var vi fremme i Oppdal. Og for en som prøver desperat å følge i fotsporene ( eller hjulsporene som det blir i mitt tilfelle ) til Quentin Tarantino - så var dette helt perfekt. Ramaskrik må jo være Norges svar på Sundance: En genial filmfestival plassert midt oppe i fjellheimen - hvor stort inntak av alkohol og lite oksygen gjør at man er i en konstant lykkerus i det man ruller fra den ene filmperlen til den neste. Sentrum var pyntet med Ramaskrik-flagg, plakater og enorme bannere tegnet av Mads Eriksen. Jeg bestemte meg for å stikke innom hotellet å lesse av bagasjen på rommet mitt, men fikk vite at det ikke var mulig før kl. 15.00 - så jeg fikk oppbevare tingene mine på bagasjerommet. Og lurer på hva tyske foretningsfolk eller japanske turister må ha tenkt der de har kommet for å hente kofferten sin - og det står et avkappet hode pakket inn i glapack på en hylle :-) Jeg fikk vite hvor kulturhuset lå, og ble veldig forundret over at jeg faktisk greide å finne frem på første forsøk. Det ligger veldig nærme hotellet vårt, og var ekstremt enkelt å finne - men dere som kjenner meg vet at jeg har overnaturlige evner til å rote meg bort. Oppdal Kulturhus er et nydelig bygg med fenomenale kinosaler - hvor jeg straks følte meg hjemme. Her traff jeg Morten Haagensen som viste seg å være en fantastisk hyggelig fyr. Jeg fikk meg All Access Pass og en flott Ramaskrik T-skjorte. Så fikk jeg øye på en person jeg kjente igjen fra en artikkel på Ramaskrik sin facebook-side, Jacob Olsen - som var blitt utpekt som Ramaskriks kanskje mest ihuga festivalgjenger, noe jeg mente måtte kvalifisere han til å få en OHellige Jul! T-skjorte. Jacob viste seg også å være en vannvittig hyggelig fyr med imponerende filmkunnskaper, og jeg ble sjokkert når det viste seg at han til og med kjente til prosjektet vårt, visste at vi kom fra Vestnes og faktisk gledet seg til visningen av filmen vår. Plutselig dukket det opp enda et ansikt jeg hadde sett på Ramaskrik sin facebook-side - Kay Olssen, som hadde skrevet flere innlegg om at han gledet seg til filmen vår - og personen vi regnet med ville bli den eneste publikumeren på OHellige Jul!. Vi hadde visning lørdag kl. 16.00 hvor vi konkurrerte mot både Insidious: Chapter 2 som var det største trekkplasteret på festivalen, og en visning av både All Cheerleaders Die ( som er en rykende fersk storfilm ) og en spesialvisning med klipp fra American Burger med en introduksjon av filmskaperen Bonita Drake, som garantert hadde mye mer fornuftig å komme med enn oss. Visningen med WIP American Burger + All Cheerleaders Die var faktisk så fristende at til og med jeg vurderte seriøst å droppe vår egen film for å få den med meg - så vi forventet ikke at noen skulle velge filmen vår. Men Kay hadde også med seg en kompis - Haakon Olav Thunestvedt, og begge to hadde tenkt seg på OHellige Jul!. Jeg pustet lettet ut i det jeg skjønte at vi kunne omtale publikumet vårt som de istedet for han... Jeg startet festivalen med Don Coscarellis surrealistiske sammensurium John Dies at the End. En herlig bisarr film, som jeg aldri har sett maken til før. Coscarelli har tidligere laget en av mine absolutte favorittfilmer: Bubba Ho-Tep og det var utrolig gøy å få besøke hans absurde verden igjen. Dette var helt klart en fabelaktig start på festivalen, og et veldig passende innslag i et imponerende spekter av spennende filmer. Neste film var åpningsfilmen Insidious: Chapter 2... Og jeg har vel ikke så veldig mye mer å si om den... Etter den filmen tok jeg meg en liten runde og delte ut flere OHellige Jul! T-skjorter, bl.a. til Anders Tollefsen og Nina Myhren som ble to av våre desidert mest dedikerte tilhengere, også fantastisk hyggelige mennesker ( jada, jeg ser at dette begynner å bli repetativt, men det var utrolig mange ekstremt koselige folk på Ramaskrik ). Så hadde omsider Magne og Raymond kommet seg til Oppdal også, og jeg introduserte dem for noen av de fantastiske folkene jeg hadde truffet - hvorpå Kay og Haakon fremførte en hel akt av Wam og Vennerøds Lasse og Geir... Ordrett i stereo, og det slo meg at ikke bare var mine filmkunnskaper patetiske i forhold til disse guttene, men at sammenlignet med dem hadde jeg nesten ingen rett til å kalle meg nerd en gang. Noe som var en snodig følelse - for som oftes pleier jeg å være høyt oppe på nerdelisten blandt folk flest. Utrolig gøy å få snakke med folk som er så ekstremt lidenskaplig opptatt av film. Vi avsluttet kvelden med Edgar Wrights mesterverk The Worlds End en herlig feelgood-verdens ende-Sci-fi-katastrofe-komedie med bl.a. Simon Pegg og Nick Frost. Og dette teamet bommer jo aldri ( de står også bak klassikerne Shaun of the Dead og Hot Fuzz samt den fenomenale fake traileren Dont fra Grindhouse-eposet. Et briliant manus, genial regi, spektakulært skuespill og flotte effekter gjorde dette til festivalens favoritt for min del. Simon Pegg greier på en fantastisk måte å få deg til å forstå at det å gjennomføre barmarathonet The Golden Mile ( hvor man skal drikke minst en halvliter på hver av byens tolv pubber ) er mye viktigere enn å både redde verden og overleve. Fristelsen var veldig stor til å prøve å gjennomføre noe lignende rett etter filmen, men vi var tross alt hovedsaklig for å promotere OHellige Jul!, og prøve å gjøre et nogenlunde godt inntrykk på potensielle publikum... Og jeg vet at jeg ikke gir et godt inntrykk til noen som helst når jeg er skikkelig full... Sist jeg var det - våknet jeg dynket i blod med to store blåøyer, sannsynligvis etter å ha blitt banket av en stakkar i et rosa kaninkostyme som delte ut flygeblad i New York. Hverken jeg eller reisefølget mitt husker noe særlig fra denne kvelden, og det siste bevismaterialet vi har om det som skjedde - er en videosnutt på en mobiltelefon: hvor jeg har bestemt meg for å ta denne kaninen... Fortsettelse følger kanskje... ( dersom jeg får tid )
Posted on: Mon, 28 Oct 2013 23:32:23 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015