Trodde ikke jeg kunne bli så sinna jeg.... Joda, jeg har alltid fått høre at jeg ser sint ut, men skinnet kan bedra. I ettermiddag fikk jeg imidlertid bekreftet at man er i stand til det utroligste om man bare blir tilstrekkelig redd for seg og sine. I skumringen gikk jeg tur med husdyret (og ja, jeg hadde som vanlig plenty med refleks, både på armer og bein), og skulle krysse gangfeltet over Peer Gynt veien ved M Arnesens vei. Gjorde alt etter boka, ventet til bilene stoppet, nikket et takk og gikk raskt over gangfeltet... Bilen (en budbil fra Henrys) som kom fra høyre gasset på og deiset rett inn i meg og bikkja. Han stoppet forskrekket etter noen meter og jeg løp etter reiv opp døra. Røska tak i fyren og ropte alle de styggeste ordene jeg kunne (og med svigerforeldre fra Troms og Finnmark er lista lang...) og besinnet meg ikke før jeg forsto at jeg var i ferd med å dra fyren ut av bilen. Må ha sett helt rabiat ut, for det så ut som idioten var i ferd med å pisse i buksa. Er ikke i tvil om at han kommer til å huske episoden... Hvorfor han ikke hadde sett oss var innlysende; frontruter og sideruter var fullstendig neddugget, kunne knapt se lyset på møtende biler. IDIOT! Sånn, da fikk jeg det ut, så nå er pulsen nede igjen... ;)
Posted on: Sat, 02 Nov 2013 17:13:11 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015