Vil bare få si noe om dagens oppslag i f-b, og oppslagene etter at Andreas døde. Så klart vi vil få frem våre problemer og vår sak i håp om å få hjelp. Men vi vil også belyse problemet om hvordan det faktisk står til med rusproblematikken. Hvor dårlig det egentlig er. Det gjelder faktisk hjelp til å få plass på rusinstitusjon når vedkommende er motivert. Ikke etter 6-12 mnd., da vedkommende ikke er motivert lenger. Skal man klare å fullføre, MÅ man være motivert. Nå legger de til og med ned plasser, så da blir det vel enda vanskeligere å få plass.Og i mellomtiden dør mange mens de venter. Dette gjelder faktisk mennesker med masse ressurser og kunnskaper om de bare hadde fått hjelp. Det gjelder ettervern, som faktisk er enda vitigere enn behandling. Du står der plutselig på gata uten noen ting, bare en sekk eller bag med klær kanskje. Ikke har du venner, for vennene du hadde ruset seg, og da er veien veldig kort tilbake til hevetet. Du må skaffe deg jobb, kanskje ikke alltid like lett med den bakgrunnen du har. Hvor skal du bo? Har du ikke jobb, er ikke det så lett heller. Veldig mange som leier ut vil ikke ha sosialklienter. Ettervern er alfa og omega om en x- rusmisbruker skal klare seg. Å oppleve verden med nyktre øyne, er noe helt annet enn da du var rusa. Når det gjelder vår sak denne gang, er det snakk om innleggelse på tvang pga. rus. Jeg sendte bekymringsmeldig til ruskonsulenten i april i fjor, og ble fortalt at det skal veldig mye til for å legge inn en person på tvang pga rus. Du skal ha noen overdoser og innleggelser på sykehuset. Det skal ha vært prøvd med institusjon, og du skal ruse deg hardt. Gudskjelov overlevde han overdosene. Og først for et par-tre mnd. siden kom saken opp i nemda. Min sønn ville selv på tvang fordi han ikke klarer noe annet, så det ble i grunn plankekjøring. Tvang ble vedtatt, og fristen for å finne plass var 6 uker. Da de var over og ingen plass ble funnet, fikk jeg vite at da opphørte tvangen. Er det mulig? Er det plutselig ikke fare for livet lenger da? DETTE MÅ VÆRE NORGES DUMMESTE LOV!!! Nå håper vi på at noe skal skje snart, jeg nekter å miste enda en sønn. Gikk noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for å stå fram i avisa med bilde, og ikke være anonym som jeg egentlig ønsket. Journalisten rådet oss til å stå fram, fordi det har mye større effekt. Men den jeg tenker på midt oppi dette er sønnen min, og at han nå blir utlevert på denne måten. For han vet det ikke. Men jeg trøster meg selv med at det er for hans skyld. Så får jeg heller ta kjefta eller hva som skulle komme, om han ser artikkelen.
Posted on: Sat, 29 Jun 2013 18:52:56 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015