Da jeg våknet i morges var det ingen byggemenn på balkongen, (det er noen folk og skifter ut takisolasjonen hos oss+++) og jeg bare jippi - jeg kan spise frokost i fred:) Men naturligvis akkurat idet jeg skal sette meg ved spisebordet, som forresten er rett ved balkongvinduet, (slik forkosten pleier å være; vi later som om vi ikke har sett hverandre selv om begge parter er hyperklar over den andre og så blir det sånn skal-jeg-smile-eller-overse-hva-blir-minst-kleint?) bestemmer fem svære karer seg for å åpne opp takvinduet som er rett over hodet mitt og banke løs der så det flyr inn diverse støv og rariteter. Jeg bare aaaaargh og vakler ut (på min rehabiliterende ankel) og prøver å spøke det bort: "Kjekt med sagfnugg i frokosten", roper jeg og er framme med kjefteneven. De ler og viser så å være de mest ålreite menn og utsetter vindusarbeidet til jeg er ferdig med å spise. Takknemlig og litt flau vagger jeg inn til den spenstig krydrede maten. Jeg har jo ingenting med å endre deres arbeidsrutiner, MEN frokost er et slikt måltid - det skal etas i ro! Middag derimot kan det godt være litt ståhei rundt. Men frokost er hellig i sitt eget hjem. Enig?
Posted on: Tue, 17 Sep 2013 07:54:50 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015