Det her har vært en uke med mange goe følelsa....tenk at nån er så gla i oss at dem lager en sånn gruppe...æ er egentlig tom for ord og uendelig gla for all støtte♥ det er rett å slett røranes og den her frøkna er nesten tom for happy tears:) Trur ikke nån kan forstå følelsen.... Det her har jo hele tia vært en offentlig sak p.g.a at det va en brann.... Å dermed har æ faktisk ikke vært en eneste gang vært i byen eller på en butikk di 2siste åran uten å ha måtta snakke om det...å æ forstår at folk lurer,er nysgjerrig og det hele har jo bare vært som ett tragisk eventyr.... Å det endte opp med at æ til slutt egentlig unngikk å møte så mange..... Altså det vært en sånn psykisk påkjenning, å kem vil snakke om det hele tia OVERALT??? men etter den her gruppa blei oppretta så er det hele snudd..... Fremmede smiler og klapper på skuldra å gir oss mange goe ønska uten å måtte spørre videre! Mange spør om vi har fått nå svar:) Men dessverre ikke enda ihvertfall.... Mange sender mæ mld,kjente og ukjente:) Ungan opplever på skolen at di andre ungan kommer med gode ord og ønskninger.... Å æ kan bare drømme om at alle dokker bidrar til at vi endelig får komme hjem♥ Å skjer ikke det,så har dokker ihvertfall gjort en ubeskrivelig stor forskjell i livet våres♥ Å det vil æ bare si uendelig mye tusen takk for:) Dokker har ihvertfall bidradd til at han otto ikke kan overse søknaden;)
Posted on: Thu, 24 Oct 2013 08:29:06 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015