Jeg må tilstå at det oppleves som utrolig vanskelig, når dagene er så gode er det fryktelig vanskelig å leve med det å ha tatt bort næringen fra lille Ylva, ser at det er mange delte meninger der ute.. det er en så vanskelig ting at det skaper bare kaos i hodet.. I går kveld rørte Ylva ofte på en finger, så flere fingere...Ja, følelsen av at hun er mer tilstede løper i gjennom hodet i lyn fart og skaper mange vanskelige og vakrere tanker. Jeg kjenner jeg er så usikker innerst inne i et øyeblikk, så veldig sikker når hun har det vondt... Har valgt å høre på leger og nære mennesker i dette spørsmålet, men det er nok det vanskelige valget jeg noen gang har gjort. Ønsker ikke å lage noen debatt om det, men siden denne siden skal være ærlig, må jeg bare å skrevet det.. Jeg har allerede tvunget igjennom noen ekstra dager med næring, kommer jeg til å gjøre det snart igjen ? Kjenner det river meg i filler.. Det er et håpløst valg å måte ta :)
Posted on: Sat, 05 Oct 2013 07:41:47 +0000