Observasjoner fra behandlingsreisen - del 1. De festende (NB ikke «fastende») også kjent som Festeklikken. Kronisk smertebehandling foregår med øl og paraplydrinker, reit MXXI. Kjennetegnes av godt voksne gifte (?) personer som deler opp sine medpasienter i kule og ikke kule grupper. Den sosial gruppedynamikken kan til tider minne om ungdomsskolen eller en dårlig sesong av Charterfeber. Opererer med skjulte invitasjonslister (de «kule») til middager preget av monumental vulgær adferd på Monteregriske serveringssteder. Bonus: høyere alkoholtoleranse ved neste behandlingsreise. De klagende. Alt er galt. Terapien. Rommene. Maten. Været. Nyhetene. Skoene. Medpasientene. Været igjen. Den daglige (!) massasjen er for myk og for hard. Helst bør klagingen begynne før avreise FRA Gardemoen. Hjemlengsel og oppgitthet over at sykehusoppholdet ikke holder Savoy-hotell standard blir bittert repetert daglig ved koldtbord og fire-retters middagsmat buffet. Uunngåelig ikke møte på. Medfølende hoderisting og sukking doseres 1/døgn i fire uker - NB ikke blåresept. Den friske kronisk syke. Pulsklokke. Får panikkanfall når det er tomt for gåstaver på utstyrsrommet. Poster bilder på Facebook hver morgen kl. 0630 av fjelltoppen de har besteget. Knyter knute på seg selv i gruppegymmen. Sier øvelsene er for lett - men bytter ikke til gruppe med høyere vanskelighetsgrad. Kler seg av på overkroppen (merk: gjelder menn) og står fremst foran en noe overrumplet instruktør. Ser medlidende og ned på (siden de er helt rett i ryggen) på krokete medpasienter. Er av den bestemte oppfatning at grøntdiett, motivasjonsplakater eller «masser av frisk luft» vil ha svært gunstig effekt på manglende rak holdning.
Posted on: Mon, 14 Oct 2013 23:14:41 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015