Valgfrihet Frihet for enkeltmennesket er en grunnleggende verdi for Fremskrittspartiet. Hvert enkelt menneske kan selv best bestemme hva som er rett for seg selv og sine nærmeste. Det betyr også at den enkelte i større grad må ta ansvar for sitt liv og sine handlinger. Et slikt menneskesyn baserer seg på at hvert enkelt menneske er unikt og skal vises verdighet. Selvstendige og ansvarlige innbyggere som i større grad får ta egne valg uten innblanding fra det offentlige, vil stimulere til mangfold, konkurranse og gode individuelle løsninger. Å stimulere til økt valgfrihet i alle deler av samfunnet er derfor vesentlig for moderniseringen av Norge. Valgfrihet har en egenverdi ved at hvert enkelt menneske blir myndiggjort, får innflytelse over eget liv og økt selvrespekt. Dette er i seg selv så grunnleggende for et velfungerende samfunn at økt valgfrihet bør søkes i alle deler av samfunnet. Konkurranse på leverandørsiden inspirerer til nyskaping, modernisering, teknologisk utvikling, spesialisering, kostnadsreduksjon og effektivisering. Dette ser vi i alle deler av privat sektor der det er etablert forbrukermakt og et velfungerende marked. Varer og tjenester utvikles og leveres basert på etterspørselen fra den enkelte forbruker. Tilsvarende ordninger kan etableres i produksjon av alle offentlig finansierte velferdsgoder. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbruker velger, vil sikre en slik utvikling. Fremskrittspartiet vil: at det iverksettes en egen valgfrihetsreform i offentlig sektor likestille offentlige og private leverandører Modernisering av offentlig sektor Det har i de siste tiårene vært en voldsom vekst i sentralforvaltningen. En modernisering av Norge må derfor innebære klare krav til effektivisering i offentlig sektor, samtidig som bruk av privat og ideell sektor i offentlig velferdsproduksjon intensiveres. Modernisering handler om kunne tilby gode velferdstjenester innenfor kjerneområdene. Det er da en forutsetning at man avgrenser det offentliges virksomhet og engasjement. Det handler ganske enkelt om at man skal utfordres mot de beste til enhver tid. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i all offentlig virksomhet. All informasjon om ressursbruk, målte resultater og kvalitet i offentlig sektor skal være offentlig tilgjengelig. En modernisering av Norge må ha til hensikt å forenkle lovverket og avregulere samfunnet. Dette skal i praksis bety at detaljstyringen for regulering av næringslivet og privat eiendomsrett som finnes i dagens lovverk, skal fjernes. I større grad skal lovverket brukes til å fastsette rammer som sikrer nøytralitet, miljøhensyn og forutsigbarhet for næringsvirksomhet. Dette må også innebære en sterk reduksjon i antallet lovpålagte høringsinstanser, og en avgrensing av innsigelsesretten i arealsaker. Nasjonale interesser som hjemler innsigelse må avklares i lov, og ikke som i dag, med utstrakt bruk av forskrifter, nasjonale retningslinjer og skjønn som begrenser eiendomsretten og det lokale selvstyret. 6 Innsigelser som innskrenker eiendomsretten og det lokale selvstyret skal reduseres til et absolutt minimum. Tilsyn kan generelt utføres av det offentlige eller av private på vegne av det offentlige. FrP mener at tilsyn bør være mest mulig uavhengig, for å sikre likebehandling mellom private og offentlige tjenesteleverandører, samt sikre at avvik faktisk rettes opp. Fremskrittspartiet vil: gjennomføre en forenklingsreform for å modernisere offentlig sektor styrke den private eiendomsretten lovfeste innbyggerens rett til fritt brukervalg gjennomgå alle offentlige tilsynsordninger Statsforvaltningen Ordningen med statlige direktorater skulle i utgangspunktet være slik at de fungerte som serviceenheter for det enkelte organ. Dette har etter Fremskrittspartiets vurdering utviklet seg til en situasjon hvor direktoratene både utøver politikk og har kontrollfunksjoner. Fremskrittspartiet ønsker en gjennomgang av strukturen til departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere dem, samt frigjøre ressurser som kan brukes på en langt bedre måte for folk flest. Fylkeskommunen Fremskrittspartiet vil fornye norsk forvaltning for å redusere offentlige kostnader og byråkrati. Fylkeskommunen har ikke tilstrekkelig legitimitet som selvstendig forvaltningsnivå. Fylkeskommunen har vært, og er, et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Vi vil derfor legge ned fylkeskommunene som selvstendig forvaltningsnivå, og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private. Uavhengig av antall folkevalgte forvaltningsnivå bør fremtidig oppgavefordeling i offentlig forvaltning rasjonaliseres og effektiviseres. Dette innbefatter også oppgaver som tilligger regional og statlig sektorpolitikk. Det er etablert en rekke statlige, regionale institusjoner med betydelig byråkrati og innvirkning på det lokale, regionale og nasjonale demokratiet. Fylkesmannsembetet Fremskrittspartiet mener fylkesmannsembetets rolle i dagens forvaltningssystem bør gjennomgås med tanke på avvikling. Deler av embetets oppgaver knyttet til innsigelser etter plan- og bygningsloven kan utføres av en forvaltningsdomstol. På kort sikt bør Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn begrenses til legalitetskontroll. Kommunen Fremskrittspartiet mener at kommunene er selve grunnmuren i lokaldemokratiet. Kommunene utgjør fundamentet i det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen. Mye har imidlertid endret seg siden dagens kommune- og fylkesstruktur ble etablert, ikke minst teknologi, kommunikasjon og mobilitet. 7 Individet må være utgangspunktet for all god politikk, og poenget med demokrati og markedsøkonomi er at enkeltmennesket skal ha makt og innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. Veien fra folk flest til makten på Stortinget og i regjeringskvartalene er ofte lang og kronglete, og vi er derfor reelt opptatt av å styrke lokaldemokratiet, med særlig vekt på det direkte demokratiet. Folkeavstemninger og innbyggerinitiativ er viktige i denne sammenheng. Vi vil derfor at kommunene skal gis større økonomisk ansvar ved at den statlige økonomiske utjevningen mellom kommunene reduseres, og at de statlige overføringene baseres på et objektivt differensiert innbyggertilskudd, fritt skattøre og eierskap til selskapsskatt. I tillegg vil vi sikre 100 prosent finansiering av primæroppgavene gjennom statlig stykkpris. Det lokale selvstyret må styrkes ved å overføre viktige samfunnsoppgaver fra staten, fylkene/regionene og regional stat til kommunene. Dette forutsetter imidlertid at kommunene er robuste nok til å kunne påta seg, og å kunne utføre disse oppgavene. Samfunnet går raskt mot et sterkere rettighetssamfunn. Mange av dagens kommuner har allerede for små ressurser. Det vil bli vanskelig å rekruttere både kompetanse og menneskelige ressurser i små kommuner. Dette vil bli et stort hinder for økt lokalt selvstyre. FrP vil gjennomføre en demokratireform, der det utredes en moderne og hensiktsmessig kommunestruktur. Kommunestrukturen skal bestemmes av Stortinget, og skal utformes på en måte som ivaretar god tjenesteyting og effektiv bruk av ressurser. En slik demokratireform vil sikre sterke kommuner som tillegges mest mulig lokalt selvstyre. Fremskrittspartiet vil: iverksette en demokratireform starte omleggingen av kommunenes inntektssystem erstatte fylkesmannsembeter med en forvaltningsdomstol gjennomgå statsforvaltningen med sikte på overføring av oppgaver fjerne fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealvedtak MARKEDSØKONOMI Fremskrittspartiet arbeider for markedsøkonomi der den enkelte og næringslivet fritt kan operere innenfor generelle rammebetingelser trukket opp av myndighetene. Et velfungerende marked innebærer at forbrukerne i all hovedsak styrer tilbudet gjennom sin etterspørsel. Internasjonal handel har bidratt til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Handel har også vært viktig for det norske næringslivet som har kunnet selge sine produkter til utlandet og dermed skapt inntekter for Norges innbyggere. En fungerende internasjonal markedsøkonomi er en viktig forutsetning for god velferd. Forbrukerne nyter i dag godt av konkurranse på tvers av landegrenser. Det er behov for en ytterligere liberalisering av handelsregler, og vi vil arbeide for en friest mulig verdenshandel. Fremskrittspartiet vil: liberalisere økonomien for å skape større vekst og mer velferd ha effektive tiltak for å sikre mer konkurranse arbeide for mer frihandel sikre fattige lands markedsadgang til Norge Finanspolitikk og pengepolitikk Fremskrittspartiet vil føre en ansvarlig økonomisk politikk. Staten må legge gode rammer for en velfungerende markedsøkonomi som stimulerer til verdiskaping og velstand og styre sine finanser på en 8 ansvarlig og forutsigbar måte. Det må skapes tillit mellom næringslivet, innbyggerne og offentlige myndigheter. Næringslivet er avhengig både av gode rammevilkår for den enkelte næring, og av et godt investeringsklima med forutsigbare rammer for inflasjon, renter og kronekurs. Folks trygghet i hverdagen handler om en sunn økonomisk utvikling og orden i de økonomiske forhold. Fremskrittspartiet vil legge til rette for dette. Veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn veksten i privat sektor. En for stor offentlig sektor vil trenge så stor finansiering fra privat sektor at det vil hemme verdiskapingen. Offentlig sektor må slankes og effektiviseres slik at innbyggerne får bedre tjenester. Den norske stat har en unik økonomisk situasjon. Norge har stor netto formue, og på grunn av petroleumsvirksomheten er det store overskudd i de årlige statsbudsjettene. Dette handlingsrommet vil FrP bruke til å bygge landet gjennom investeringer i infrastruktur, forskning og utvikling. Selv om staten har store verdier må man unngå en situasjon hvor gode velferdsordninger og høyt statlig forbruk over tid gjør at statens økonomi ikke er bærekraftig. FrP mener Norge er på vei inn i en slik situasjon, og mener det er behov for å erstatte dagens handlingsregel med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. FrP mener det er nødvendig å skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet. Et slikt skille tar hensyn til at driftsutgifter i større grad er inflasjonsdrivende enn samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Det bør legges til grunn at statens forbruk ikke skal vokse mer enn bruttonasjonalproduktet. Dagens handlingsregel godkjenner kjøp av aksjer og tilførsel av egenkapital til statlige selskaper som såkalte «formuesomplasseringer». Slike formuesplasseringer foretas utenfor handlingsregelen. Denne praksisen må også gjelde samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur, sentral bygningsmasse og store kapitalvarer. Dette vil innebære at viktige vei- og baneprosjekter som i dag skaper flaskehalser i transportnettet, vil kunne løses langt raskere og samtidig gi et godt grunnlag for økonomisk vekst. Det samme vil gjelde for blant annet investeringer innen helsevesenet, politiet og IKT. Oljefondet Fremskrittspartiet støtter tankegangen om at utvinning av petroleumsressurser skal ha et generasjonsperspektiv, hvor verdiskapingen skal komme hele landet til gode i et langsiktig perspektiv. FrP mener verdiene bør investeres både i utlandet og i norsk samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital. Høye oljepriser har gjort at oljefondet vokser langt raskere enn forventet. FrP vil at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) fortsatt skal investere hoveddelen av kapitalen i verdipapir i utlandet. Men størrelsen gjør at man bør ha flere investeringsstrategier. FrP vil derfor arbeide for at det opprettes noen fond som har fokus på aktiv forvaltning, og at dette utøves av norske kapitalmiljøer. Eiendomsporteføljen bør skilles ut som egen enhet. Det bør opprettes et investeringsfond for investeringer i utviklingsland og et investeringsfond innrettet mot selskaper innen fornybar energi. Selskaper som NorFund bør tilføres mer kapital for å videreutvikle selskapet i positiv retning. Felles for disse er fortsatt fokus på markedsbaserte og lønnsomme investeringer. FrP ønsker at deler av statens finansielle formue skal investeres i unoterte aksjer, og at forvaltningen av disse pengene skal skje fra kompetente miljøer i Norge. Fremskrittspartiet vil: erstatte dagens handlingsregel med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet definere samfunnsøkonomiske, lønnsomme investeringer som formuesomplassering sikre stabile og langsiktige rammebetingelser for å sikre økt produktivitet sikre Norges Bank en fri rolle og sette et lavt inflasjonsmål 9 redusere det offentlige byråkratiet og frigjøre arbeidskraft til privat sektor styrke forskning og utdanning for å stimulere til verdiskaping skille Norges Bank og Statens Pensjonsfond Utland sikre et uavhengig, effektivt og kompetent finanstilsyn Frihandel – toll/importvern Varer på vei til Norge møter i dag en vegg av særregler og tollkrav. Formålet er å beskytte innenlandske produsenter mot utenlandske produsenter. Disse handelshindringene er både ufornuftige og urettferdige. Høye tollsatser og beskyttelsesregimer fører til at varer blir dyrere for nordmenn. Spesielt på matområdet er tollsatsene høye, men også på andre områder bidrar høye tollsatser til dårligere tilbud og dyrere varer for norske forbrukere og næringsliv. På toppen kommer et fordyrende og komplisert regelverk. Norges verdiskaping og velstandsutvikling er avhengig av gode rammevilkår for eksport av varer til andre land, likevel er ikke norske ønsker om globale tollreduksjoner gjensidig når andre land som vil selge varer til oss, blir møtt med importbarrierer og beskyttelsestiltak i verdenstoppen. I verste fall kan en slik politikk føre til at norske produkter blir vanskeligere å få solgt, fordi det ofte vil være slik at dersom Norge innfører toll på et annet lands produkter så vil dette landet innføre toll på norske produkter. Samtidig betyr det at Norge bidrar til effektivt å stenge ute mange av verdens fattigste land fra den velstandsveksten vi selv har opplevd gjennom handel. Selv om de aller fattigste landene (MUL) har toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle varer, har andre utviklingsland, som for eksempel Kenya, Vietnam og Guatemala, tollmurer i 100 prosentklassen for ulike landbruksvarer. Handel er et verktøy for å få i gang produktivitetsvekst, effektivisering og innovasjon. Dagens tollsystem fører dessverre til at kapital blir anvendt på en ineffektiv måte sammenlignet med et system med frihandel der man drar fordel av forskjellene mellom land. Forbrukerne er tjent med et system som gir dem stabile priser og fulle butikkhyller. Samtidig er en friere handel gunstig både for norsk eksportnæring og for en mer rettferdig verdenshandel. Norske tollsatser og beskyttelsesregimer bør derfor på sikt fjernes som en del av internasjonale forhandlinger. Det bør innføres nulltoll for samtlige u-land, og grensen for tollfri import bør økes umiddelbart. Fremskrittspartiet vil: at norske tollsatser og beskyttelsesregimer fjernes på sikt som en del av internasjonale forhandlinger fremforhandle bilaterale frihandelsavtaler at det innføres nulltoll for samtlige u-land at grensen for tollfri import økes Næringsliv Fremskrittspartiet vil føre en næringspolitikk som stimulerer videre utvikling av næringer der hvor Norge har historiske og naturlige fortrinn. Hovedoppgaven i næringspolitikken er å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet. Alle skal i utgangspunktet ha anledning til å etablere en ny bedrift uten tillatelse fra det offentlige eller fra private organisasjoners side. Vi vil derfor arbeide for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer dette. 10 FrP mener at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsningene. Dagens utstrakte offentlige eierskap konsentrerer makt og innflytelse på få hender. Politisk styring av bedrifter hemmer langsiktig tenkning og verdiskaping. Når det offentlige både skal overvåke, regulere og tjene penger på det samme markedet, vil det dessuten skje en rolleblanding som kan føre til forskjellsbehandling av aktører på markedet. En målsetting i vår økonomiske politikk er derfor å bygge ned det offentlige eierskapet gjennom salg. Når statlig eierskap, utøves av regjeringen, via statsråder eller statsrådens valgte representant, kan det føre til misbruk av markedsmakt og skape usikkerhet om hensikten er politisk eller økonomisk gevinst. Så lenge eierskapet er direkte politisk styrt, og ikke skilt ut i en fondsmodell med profesjonell forvaltning, må det for alle statlige bedrifter bli gjort klart om eierskapet har et politisk styringsformål eller et finansielt avkastningsformål. Vi aksepterer heller ikke at kommunale og regionale myndigheter, direkte eller indirekte, bruker sin forvaltnings- og myndighetsposisjon i konkurranse med andre markedsaktører. Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser, samt mer mobil kapital, er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. Vi vil sørge for løsninger der staten oppmuntrer private investorer til å satse risikokapital på teknologiutvikling og kompetanseheving. Norsk næringsliv må videreutvikles basert på nasjonens naturressurser. Det er lange tradisjoner for at naturressursene eies av fellesskapet, mens materiell rikdom skapes ved at ressursene utnyttes av ansvarlige bedrifter med gode konsesjonsregler og fornuftig beskatning. Vi vil sikre fortsatt nasjonal kontroll over naturressursene for å sikre at arbeidsplasser, hovedkontor og utviklingsarbeid ligger i Norge. Samtidig bør vi i større grad la private bedrifter konkurrere mot statlige bedrifter slik at naturressursene foredles av de aktører som er best, ikke bare de som er offentlig eid. Blant annet bør industrien kunne eie vannkraftverk når dette styrker den kraftforedlende industriens konkurranseevne og brukes til å sikre arbeidsplasser i Norge. Fremskrittspartiet vil: gjøre det enkelt å starte egen bedrift redusere skjemaveldet og forenkle innrapporteringer til det offentlige fjerne statlig diskriminering av næringer og enkeltbedrifter redusere det offentlige eierskapet sikre bedriftene handlingsrom uten politisk innblanding sørge for et konkurransedyktig skattesystem sørge for at offentlige fonds- og tilskuddsordninger gir støtte etter objektive kriterier og lønnsomhet forenkle tilgangen til høykompetent internasjonal arbeidskraft bruke andre virkemidler enn subsidier overfor næringer, bransjer og bedrifter Små og mellomstore bedrifter En stor andel av norsk verdiskaping skjer i små og mellomstore bedrifter. Derfor ønsker Fremskrittspartiet bedre rammebetingelser som stimulerer til vekst og utvikling. Dette må blant annet skje ved redusert byråkrati og skjemavelde, samt en langsiktig og forutsigbar politikk. På den måten blir det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter. FrP ønsker å gjøre det lettere for bedrifter med lav omsetning å få innvilget årlig momsoppgave (merverdiavgiftsoppgave). Vi mener at dagens maksimalnivå med en omsetning på en million kroner bør økes. 11 FrP vil gjøre dagens stivbente regelverk rundt forskuddsbetaling av skatt for næringsdrivende mer næringsvennlig, slik at næringsdrivende ikke unødig kommer i økonomiske vanskeligheter som følge av dette. FrP vil innføre et såkalt ROS- (renhold, omsorg og servicearbeid) og ROT-fradrag (rehabilitering, ombygging og tilbygg) for utførelser av tjenester i hjemmet, etter modell fra ordningen i Sverige. Dette vil både bidra til å bekjempe svart arbeid og å gjøre den samlede ressursbruken i samfunnet mer optimal. Fremskrittspartiet vil: at grensen for halvårlig innrapportering av moms økes til 10 millioner kroner heve grensen for revisjonsplikt til 10 millioner kroner for alle virksomheter som bruker autorisert regnskapsfører forenkle krav til HMS for små bedrifter styrke rettsvernet for små og mellomstore bedrifter tilpasse arbeidsmiljøloven for små og mellomstore bedrifter gjøre dagens regelverk rundt forskuddsbetaling av skatt for næringsdrivende mer fleksibelt innføre et ROS- og ROT-fradrag for utførelser av tjenester i hjemmet Nyskaping og gründerpolitikk Fremtidens arbeidsplasser skapes – de vedtas ikke. Veksten vil komme i kunnskapsbaserte næringer, der humankapitalen stadig blir viktigere. Knoppskyting og nyetableringer må stimuleres. Fremskrittspartiet vil derfor legge til rette for en offensiv nyskapingspolitikk, der gründervirksomhet, FoU og kompetanseutvikling stimuleres. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gründere gode rammevilkår og finansiering. I tillegg må det statlige virkemiddelapparatet endres, slik at gode ideer og produkter sikres støtte og finansiering, uavhengig av hvor i landet de skapes. Norge trenger et Innovasjon Norge eller annet organ med tilsvarende oppgaver som rendyrker sin profil på feltet nyskapning og innovasjon fremfor å tilby støtte til investeringstiltak i tradisjonelle næringer. For å stimulere til økt gründervirksomhet ønsker vi også å åpne for at ungdom kan starte enkeltpersonsforetak fra fylte 16 år. Dette kan blant annet sikres ved at foresatte eller andre stiller garanti for virksomheten til personer under 18 år. Programmer som Ungt Entreprenørskap bør styrkes. Nyskapning og innovasjon handler om mer enn oppstart av bedrifter basert på enkeltideer. Det avhenger også av tilgang på risikokapital for ideer og prosjekter med et stort verdiskapende potensial. FrP ønsker derfor økt tilgang på oppstartskapital for gründere. IKT Økt satsing på IKT og bredbånd er nøkkelen til fremtidig velferd og vekst i Norge. Fremskrittspartiet mener at staten må ha et overordnet ansvar for at alle deler av landet får tilgang til raskt bredbånd på minst 100 Mbps. på samme måte som at staten skal ha det finansielle ansvaret for vei- og jernbaneutbygging. Mulighetene for effektivisering gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er store både i privat og offentlig sektor. Vi vil derfor føre en offensiv IKT- politikk for fremtidens Norge. Dette innebærer at ansvaret for den overordnede IKT- og bredbåndspolitikken må samles i ett departement. Det bør benyttes et felles innloggingssystem for alle offentlige tjenester. Dette kan knyttes opp mot dagens nettbankinnloggingssystemer. Det er ingen grunn for det offentlige å utvikle dyre løsninger med varierende suksessgrad når det finnes eksisterende tilbydere i inn- og utland med velfungerende systemer. 12 En effektiv og fornuftig bruk av IKT kan spare samfunnet for mye byråkrati og unødvendig ressursbruk. Viktige elementer er elektroniske ID og signaturløsninger for alle landets innbyggere, nasjonale ID-kort med innebygd e-signatur, elektronisk postkasse for informasjon fra det offentlige, e-faktura, e-resept, elektronisk pasientjournal, elektronisk overføring av røntgenbilder og omsorgstjenester. Alle offentlige anbud på IKT-området bør bestå av to komponenter: ett for systemet, og ett for sikring og kontroll av systemet. Disse må tildeles ulike leverandører for å sikre en best mulig kvalitetskontroll av samfunnsviktige portaler hvor store mengder sensitive opplysninger deles. IKT-utviklingen må ikke gå på bekostning av personvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon myndighetene og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg om enkeltmennesket. FrP er motstandere av datalagringsdirektivet og annen lovgivning som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under døgnkontinuerlig overvåkning. Det bør dessuten innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett. Den enkelte skal ha full råderett over sine egne personopplysninger. Fremskrittspartiet vil: sikre høyhastighetsbredbånd i hele landet at søknadsskjemaer og relevant informasjon skal være tilgjengelig elektronisk til enhver tid ha en felles innloggingsportal for alle offentlige tjenester at det lages en klar digital strategi for offentlig sektor integrere offentlige IKT-systemer samle det overordnede ansvaret for IKT-politikk og bredbåndsbygging i ett departement innføre lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett gi den enkelte full råderett over sine egne personopplysninger Skatter og avgifter Skatter og avgifter er nødvendig for å finansiere oppgaver vi skal løse i fellesskap. Samtidig påvirkes enkeltmennesker og bedrifters valg av nivået på samfunnets skatter og avgifter og hvordan de er innrettet. Et høyt skattenivå vil bidra til å redusere arbeidsinnsatsen og vri investeringer bort fra Norge. Det er derfor viktig å ha et skatte- og avgiftssystem som favner bredt, har lavt nivå, blir respektert og gjør at alle på en fornuftig måte bidrar til å finansiere offentlige oppgaver. Bekjempelse av svart arbeid må i så måte være en prioritert oppgave for myndighetene Vi foretrekker et skattesystem som har lave skattesatser, få smutthull og fradragsordninger, fremfor et system med høye skattesatser og mange smutthull og fradragsordninger. Et slikt system vil også bidra til at bedrifter og enkeltmennesker fokuserer på å skape verdier fremfor å bruke store ressurser på skatteplanlegging. Globaliseringen medfører konkurranse om å tilby de beste rammebetingelsene for bedriftene. Norge må derfor tilpasse og senke sitt skattetrykk for å kunne tiltrekke seg lønnsomme bedrifter og internasjonal kompetanse. Systemet må være enkelt slik at innkreving av skatter ikke medfører for store kostnader. Personbeskatning En lav skatt gjør det mer attraktivt å arbeide. Høy inntektsskatt fremmer interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag, fremfor å arbeide for å øke inntekten. Gjennom valg av utdanning, arbeidstid og yrke har den enkelte mulighet for å påvirke sitt lønnsnivå. Et høyt skattenivå med stor grad av omfordeling svekker viljen til å forbedre egen økonomisk situasjon. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning. Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. 13 Det bør innføres et flatere skattesystem med store bunnfradrag som bidrar til at flere kan greie å leve av egen inntekt. Vi vil gradvis redusere progresjonen i inntektsskatten, for å stimuler til ekstra arbeidsinnsats. Dette systemet vil bidra til at høyinntektsgrupper ikke trenger store lønnspålegg for å kompensere for progresjonen i skattesystemets struktur. Dessuten vil man unngå at næringer med høyt lønnsnivå overfører skattebyrden til forbrukerne ved å skru opp prisene. En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lønnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom få andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn må betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift. Den særnorske formuesskatten må betales selv om et selskap går med underskudd. Det kan også få den uheldige konsekvens at en gründer og eier av et selskap i vekst og som enda ikke har tjent penger, må ta ut utbytte, ta opp privat lån eller selge aksjer for å betale formuesskatten. Den særnorske formuesskatten har dessuten medført utflytting fra Norge og tap av norske arbeidsplasser. FrP vil gradvis fjerne dagens formuesskatt ved å øke bunnfradraget. I den sammenheng skal det nedsettes en skattekommisjon med formål å fjerne skattehull og forbedre skattesystemet slik at det blir mer rimelig og rettferdig for landets skatteytere. FrP vil også fjerne arveavgiften, samtidig vil vi redusere dokumentavgiften og flere andre fiskale avgifter for å avvikle disse på sikt.
Posted on: Wed, 19 Jun 2013 22:13:02 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015