Varslerunionen Varslerunionens blogg Hjem Bokomtale: Grethe Nordhelle: Manipulasjon (2009) Grethe Nordhelle: Manipulasjon, 188 sider Gyldendal, akademisk 2009 Anmelder: Julija P.Lande Manipulasjon er en bevisst, strategisk og godt planlagt handling som på en skjult måte og med hensikt får andre til å gjøre noe som er til gunst for manipulator. Det er nesten hvem som helst som kan bli manipulator, men det ser ut til at enkelte yrker er mer gunstige enn andre for utvikling og opprettholdelse av manipulasjon. Etter min mening kan manipulering verken skyldes oppdragelse, yrke, eller livssituasjon, det er helt og holdent hvert enkelt individs ansvar å føre et etisk og rettskaffent liv. En manipulator kan lett forveksles med en psykopat. Selv om en manipulator kan være begge deler eller kun ha psykopatiske trekk, er det ulikheter mellom manipulasjon og psykopati. Det er altså grader av alvorlighet i manipulasjon. Og det er en glidende overgang mellom manipulasjon og psykopati. Psykopati er en personlighetsforstyrrelse, hjemlet i diagnose systemene: ICD 10, DSM-IV og i psykopatisjekklisten. Blant de viktigste psykopatkjennetegn kan nevnes: manglende impulsstyring, manglende planlegging, umiddelbar behovstilfredsstillelse, lav frustrasjonsterskel, rigiditet, irritabilitet, aggressivitet, fokus på enkeltpersoner, manifesterer direkte makt i form av trusler og tvang, tillegger andre skylden (projeksjoner), har en forstyrret virkelighetsoppfatning, mangel på innlevelse i andres følelser og medfølelse og tror på egen storhet. Psykopati inndeles i tre undergrupper: den klassiske (skårer høyt på psykopatitrekk), machostilen (aggressiv, mindre sjarmerende, handlekraftig) og den manipulative stilen (mindre impulsiv, handlekraftig og antisosial enn de andre to typene, mer snakkesalig). Blant manipulatorens kjennetegn kan nevnes: bevisst strategisk, planlagte handlinger med tilsiktede konsekvenser, fleksibilitet i endring av strategier underveis hvis den planlagte handling ikke lykkes eller en blir avslørt, kontrollert sinne, skjuler hensikten- vanskelig å avsløre, spiller på andres følelser for å utnytte denne kunnskap, gode observatører, bruker energi på å bygge opp et stort sosialt nettverk, anvender skjulte trusler for å skremme offeret på en indirekte måte, vet at han/hun er svak og kompenserer derfor med manipulasjon. En kan si at manipulasjon er fravær av makt. Makt som er, ifølge Nietzsche, sterkere enn viljen til å overleve. Makt i gale hender kan gi farlige følger. Vi behøver ikke å vise til Hitler, men kan bare snu oss rundt i samfunnet for å få bekreftet dette. Forfatteren nevner ikke at svake og feige ledere finnes det overalt, alt fra regjeringsnivå, domstolene, Nav til naboer. Ledere som misbruker sin styringsrett for å kontrollere og undertrykke varslere har vi mange eksempler på. Et viktig styringsverktøy som ifølge AML skal sikre fleksibilitet i og for ulike arbeidsforholds egenart, misbrukes i stor stil og har fått forrang i forhold til AML. En dyktig manipulator er en avansert kommunikator (godt språk, kreativitet) som i fravær av makt benytter seg av makt for å nå sine hensikter. En manipulator drives av en indre uro, frykt, frenetisk aktivitet, egoisme, misunnelse, mindreverdighetskomplekser, og en syk følelse av ”aldri ha det nok”. De er fullstendig blottet for tilstedeværelse, nærvær, ro og fred. En uselvisk person vil aldri strebe etter makt eller å manipulere. Han er klar over sitt moralske og etiske ståsted og hensynet til den andre. En manipulator lever i en evig utrygghet, og hans eksistens er helt avhengig av omgivelsens støtte og anerkjennelse. Manipulasjon er en omvei/indirekte måte å komme til makt og til fordeler på, og manipulator lever derfor i en vedvarende frykt for å miste alle disse fordelene. Han føler ingen etiske skrupler knyttet til manipulasjon. Reflekter ikke. Det er grådighet og egoistiske behov som overtar styringen. Manipulasjon kan være smittsom, voksne som manipulerer kan være rollemoddeler for barna. Vårt materialistiske samfunn gir god næring for ”smartinger” som føler frustrasjonen over å være mindre vellykkede enn sin nabo, venn… Kilder til manipulasjon: Erfaringer viser at materielle ressurser gir en reell makt i et materialistisk samfunn. Derfor vil mangel på materielle ressurser i forhold til andre en sammenligner seg med, være en kilde til manipulasjon. Økonomien kan brukes for å få makt over mange mennesker, lettere å oppnå maktposisjon i samfunnet, status, bolig av en viss standard,,, Spesialkunnskap kan brukes til å styre andre som er avhengige av den, gir fordeler som en ellers ikke ville hatt. Status knyttet til stillingen eller er lovpålagt. Sosiale nettverk kan fungere som en stige for klatring mot maktposisjoner… Manipulasjon er forkastelig og like mye skadelig uansett om utøveren er en menighet eller politiet. Fra den smigrende og forlokkende fase går hurtig dreining mot en skremsel/trusselfase for å sikre seg bytte. Manipulasjon kan være mye mer enn ord og hjernevask. Det kan handle om regelverk, for eksempel det nye varslervernet, som har en høyst manipulerende effekt. Det ser flott ut på papiret, men i praksis er det livsfarlig for en varsler. Mennesker som har varslet, får varige helsemessige skader, blir økonomisk ruinert, sosialt isolert og har ingen muligheter til å ha glede av kulturelle impulser. Det nye varslervernet er et regelverk med høyst manipulerende effekt. Isolasjon er et mektig ledd i en manipulasjon for å bryte ned ens identitet og integritet, og er et godt kjent fenomen som gjengjeldelsestrategi i varslersaker. En varsler blir mer og mer isolert fra omgivelser: fysisk, sosialt, kulturelt, følelsesmessig og økonomisk, og får den samme tilbakemeldingen om at alt er hans/hennes egen skyld. Det blir vanskelig å takle et slik annerledes liv utenfor fellesskap. Det blir et fast mønster som domstolene statuerer og andre instanser lojalt følger etter, og blir vanskelig å bryte. Det skaper en usunn avhengighet hvor nettverkene har all kontroll og makt som lett kan misbrukes (politiet, psykiatri). At fagfolk lar seg manipulere av den ene parten enten er det i retten eller i andre sammenhenger virker for meg besynderlig. Fagfolk som lar seg påvirke av den ene part over en tid, blir jeg meget skeptisk til. I varslersaker ser vi som en rød tråd at den mektige motpart alltid regnes som troverdig. Hvorfor ? Er det fordi denne part er mer manipulerende, eller fordi to manipulerende parter finner hverandre?. Manipuleringer er etter min mening bevisste og godt gjennomtenkte prosesser som blir gjentatt mange ganger og dermed virker på overflaten som troverdige utsagn. Manipulatorens strategier: 1) Emosjonell berøring ved å klare å gjøre den andre til syndebukk uten selv å bli avslørt. Når en blir emosjonelt berørt, mister en sin kritiske sans. 2) Avledningsmanøvre-hensikten er å forflytte oppmerksomhet fra seg selv til den andre part for selv ikke å bli avslørt. I varslersaker hvor ledelsen er overgriper, vil varsleren blir møtt med ulike typer sanksjoner og trusler. Målet er å bryte ned en varsler så mye at han ikke blir troverdig mer, ikke en gang i retten. Systemene som skulle beskytte den svakeste part: Arbeidstilsynet, Hovedverneombudet, Fagforening, Nav, domstolen svikter ofte. 3) Flink til å finne offerets svakhet og utnytter den, for eks når en person er ekstra sårbar (skilsmisse, dødsfall, sykdom, andre tapsopplevelser). 4) Manipulatorens motivasjon er hevnaksjon, beskyldningene er grunnløse, men konsekvensene blir enorme fordi systemene svikter. 5) Provokasjoner for å fremprovosere en tilsiktet reaksjon som senere kan brukes mot offeret. Den beste tilbakemelding er ikke å gå på limpinnen, ikke å avreagere, ikke å bebreide. Velegnet er også paradoksal intervensjon- dvs-å gjøre det motsatte av det en manipulator forventer. Metoden skaper forstyrrelse i et fastlåst mønster. Beskyttelse: 1. Gi minimale kommentarer på manipulatorens ”offerrolle” med for eks. gråt, selvmedlidenhet, martyrrolle. Målet er å komme seg ut av manipulatorens grep, effektivt og snarest mulig ved å gjøre manipulatoren om fra spesiell til alminnelig. 2. Gi ikke etter manipulatorens trusler og bebreidelser. Hvis du forsvarer deg, så er du allerede fanget i manipulatorens edderkoppnett. Lær deg balanse mellom å forklare og forsvare seg. Forklaringen har element av nøytralitet i seg, og inneholder ikke karakteristikker. En tar ikke skylden på seg, får heller ikke dårlig samvittighet. Kunsten er ikke å bli vippet av pinnen, verken bebreide eller forsvare seg. Legger en seg flat, uten å innrømme noe, tar en kraften ut av kommentaren. 3. Når en setter grense for manipulatoren, blir den mer pågående. Da gjelder det å holde ut presset, beskytte seg (telefon med nummervisning, e-post, hemmelig telefonnummer, bryte av samtaler). Manipulasjon er lært/kan avlæres: Offerets opptreden vil kunne sette stopper for en manipulator. a) bestemt, konsekvent og umiddelbart reaksjon etter at den manipulerende atferd oppsto. b) fjerne seg c) ignorere, overse uønsket atferd er et sterkt virkemiddel. d) for manipulatoren er positiv forsterkning alt fra ros, belønning, bli sint, forsvare seg, til å bli lei seg eller såret. Å true, forsvare oppfattes av manipulatoren som positiv forsterkning. e) kutte kontakt direkte, når det ikke er behov for kontakt mer. f) eskapisme er en effektiv straff overfor mange manipulatorer. En umiddelbar tilbaketrekning når en begynner med manipulering. For omgivelsene spiller en manipulator en tillitsvekkende og sympatisk rolle… Dette er snarere hovedregelen enn unntaket. Det er alvorlig, men forbauser ikke at manipulasjon har nådd våre domstoler. I varsler- og for eksempel i andre konflikttvister er sverting av den svakeste part blitt til en hovedregel. Det handler om å presentere en varsler i et så negativt lys at den sterkere motpart (stat, fylke, kommune) framstår positivt og vinner. Jeg mener at varslersaker er et skreddersydd fenomen for å studere manipulatorer. Dette ble lite nevnt av en advokat som til og med holdt et innlegg om samme tema på et av Varslerunionens medlemsmøter i 2008.
Posted on: Thu, 01 Aug 2013 18:10:39 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015