God morgen kjære venner Ville bare dele noen tanker en lørdagsmorgen... dette har vært en av de verste og vondeste ukene jeg har opplevd på lang, lang tid... Min kjære, kjære gopusegutt Koseglufs har vært borte siden 12 juni... Jeg har opplevd tap og savn tidligere også, men jeg hadde aldri aldri trodd eller forestilt meg at det var mulig å knytte seg så sterkt til... og bli så glad i noen som dette... jeg tenker på og savner han nesten hele tiden... og lurer på hvor han er... hva han gjør på... og hvordan har det nå......... Av ulike grunner har jeg aldri fått egne barn... så på mange måter er han barnet jeg aldri fikk... det føles som en del av hjertet mitt er revet ut av brystet... og kasta langt, langt vekk...... Det føles helt ubeskrivelig og ufattelig grusomt å ikke vite... Men det rare er at jeg har en sterk følelse av at han kommer tilbake tross alt...... Av og til tror jeg man må oppleve vonde og vanskelige ting for å "våkne" og lære... hvis man er åpen for og villig til det... Jeg har på mange måter fått en dypere og sterkere erkjennelse og ikke minst forståelse av hva savn, sorg og usikkerhet virkelig er pga dette... og at jeg ikke kan ta ting som en gitt selvfølge...... Så jeg vil bare avslutte med en oppmuntring til dere alle om ta enda bedre vare på hverandre... mens dere fortsatt har hverandre...
Posted on: Sat, 29 Jun 2013 06:54:55 +0000