Har altså lest - og likt - Marit Christensens bok MOREN, som er basert på et langvarig og meget fortrolig forhold mellom henne og Wenche Behring Breivik. Boken står til troende. Den avgjørende observasjonen er WBBs åpenbart skadede, tidlige tilknytning til SIN mor, som behandlet henne forferdelig. Manglende evne til tilknytning er relevant for forståelsen av Anders Behring Breivik. Det betyr ikke at man ser bort fra politisk ideologi. WBB levde sine første fem år på barnehjem, og flyttet deretter hjem og måtte pleie sin sterkt handikappede mor, og hjelpe henne med alle funksjoner. helt til hun omsider kom seg hjemmefra. Hun hatet sin mor hele livet. WBB er et offer. Marit Christensens beskrivelse og fortolkning står til troende. Jeg har to spørsmål. 1. Hvorfor har et nærmere samlet pressekorps fordømt denne boken, altså ikke bare avtaler som ble gjort, men innoldet, en bok som er bygget på så grundig research og innlevelse og er så sympatisk beskrivende. 2. Hvorfor er det samme pressekorpset uten unntak bejaende og bejublende til Åsne Seierstads nye bok, inkludert til det hun skriver om WBB? Er det noen som husker Seierstads behandling av familien hun skrev om i Bokhandleren i Kabul? Hva ÅS har gjort overfor WBB, synes bygd på sandgrunn sammenlignet med MCs arbeid. Hva vet hun om WBB? Hvorfor denne forskjellsbehandling mellom to forfattere i den norske offentligheten?
Posted on: Mon, 11 Nov 2013 20:42:18 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015