Ingunn Røiseland 23 hours ago · Jeg har omsider, etter mye mas, fått svar fra Justisdepartementets Knut Reinskou, som hevder at man ikke kan melde seg ut av staten. For min del er det likegyldig hva staten tenker, men det er interessant å se hvordan folkets tjenere formulerer seg i disse spørsmålene. Her er mitt svar til Reinskou. Jeg håper alle som lurer på hvordan staten definerer sin makt kan maile Reinskou; han er statens ansikt utad i juridiske spørsmål: Takk for svar. Det er ikke så enkelt som dette, og jeg vil tro Justisdepartementet kan velge og håpe på at dette går over, eller ta disse spørsmålene av fundamental karakter på alvor. Justisdepartementet hevder at statens hevd på territoriale rettigheter betinger underkastelse, og at du pr definisjon fødes inn i en "samfunnskontrakt". Dere vil sannsynligvis hevde at statens jurisdiksjon en konsensusbasert og at det er parlamentarismen som gjør det mulig for staten å fortsatt hevde retten til maktutøvelse. Jeg ville på tre minutter kunne forklare/dokumentere hvorfor dette ikke lenger er sant, og hvordan premisset om folkesuverenitet for lengst har falt sammen. Nå fødes vi inn i et økonomisk diktatur hvor vi de facto betaler 87% i skatt og indirekte avgifter og dermed ikke er annet enn slaver innenfor rammen av et mer raffinert format enn i gamle dager. Gjennom skatten bidrar vi til massive folkemord og ødeleggelse i en rekke land, og som skattebetaler blir vi direkte medskyldige i dette -ihht til en rent juridisk forståelse. Gjennom en årrekke har det blitt signert avtaler som har underminert alt av nasjonal suverenitet og utmanøvrert folkerepresentasjonen. På grunn av dette, ser vi gjennomføring av menneskefiendtlige og utrolig destruktive direktiver i økende grad: sist nå Codex Alimentarius med sitt forbud mot egen grønnsakhage. Bare en svært syk stat er i stand til å se på dette som normalt og plausibelt. Vi ser også en kontinuerlig overførsel av midler fra grasrota og over til et oligarki av private eiere som trekker i trådene til organisasjoner som vi har blitt fortalt er altruistiske og nøytrale. Som eksempler kan nevnes IMF, WTO, FN etc Vi ser også en økende statlig brutalitet gjennom et rettsapparat som vi nok vil kunne kalle dysfunksjonelt, i det minste, og gjennom en forvaltning preget av inkompetanse og arroganse, for å si det mildt. Og det er dette systemet du sier vi plikter å være en del av. Selvfølgelig gjør vi ikke det. Når staten går over til å bli tyrann, så har vi en selvfølgelig rett til å trekke oss ut av et implisitt eller eksplisitt samarbeid. Enten gir du din tilslutning til frivillig samfunnskontrakt, eller så gjør du det ikke. Staten vil imidlertid fravriste "sine borgere" lydighet gjennom å insistere på en rett til jurisdiksjon som staten ikke har: naturretten vil alltid stå over lokal/nasjonal jurisdiksjon i et hierarki. Enkelte typer lovgivning står over andre, det vet vi jo, og menneskeskapte lover vil nødvendigvis alltid ha lavere rang enn naturlig eller "guddommelig" lov. Det er det som har holdt Vatikanet i gang så lenge, f.eks. Jeg ser en eksplosiv interesse for disse temaene og en massiv oppvåkning i de frie mediene på internett; det som kalles for Internettrevolusjonen har et faktisk innhold. Det som er så fint, er at alle i min krets for å nevne et eksempel, står for ikke-vold, samarbeid og respekt for basale menneskerettigheter. Jeg er ikke alene, det kommer dere ganske raskt til å oppdage. Og jeg poster alltid vår korrespondanse på Internett. Statens valg er derfor å komme oss i møte med en respektfull innstilling, slik det sømmer seg folkets tjenere, -eller staten kan velge tvangsmakt. Ett av to. Dette innebærer selvfølgelig også et personlig valg for den enkelte statsansatte. Spørsmålet om personlig ansvar og den enkeltes rolle i historien kommer tungt inn i bildet her. Mvh ingunn From: [email protected] To: ingunn_roiseland@hotmail Subject: Uavhengighetserklæring og rettens kilde Date: Mon, 16 Sep 2013 18:32:47 +0000 Jeg viser til dine henvendelser 5. april, 12. juni, 5. september og 13. september 2013 samt til telefonsamtale for kort tid siden. Det sitatet som du i e-post 5. september lurer på om vi kan bekrefte, fremstår mer som et rettsfilosofisk postulat enn som et spørsmål. Vi har ingen kommentarer knyttet til dette postulatet direkte. Du viser i e-post 12. juni til ditt brev 4. april 2013, og spør om hvorfor du fortsatt mottar ulike statlige krav og utbetaling av barnetrygd. I henhold til statsborgerloven § 25 annet ledd kan man ikke løses fra sitt norske statsborgerskap dersom dette medfører at man blir statsløs. Mange norske lovreguleringer er også basert på andre kriterier enn statsborgerskap. Et eksempel her er folkeregisterloven, hvor det i § 4 er fastslått at det skal fastsettes et fødselsnummer for enhver som er bosatt i Norge, og i § 1 er fastsatt hvem som skal folkeregistreres. I henhold til folketrygdloven § 2-1 første ledd er personer som er bosatt i Norge, pliktige medlemmer i folketrygden. Etter barnetrygdloven § 2 første ledd har foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket. Norsk straffelov gjelder blant annet for handlinger som er foretatt i riket og i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person. Du sier i dine henvendelser at du ikke anser referanser til norsk lovgivning som relevante. Utøvelsen av statsmakt er imidlertid knyttet til territorium og statsborgerskap. Så lenge du oppholder deg i Norge eller har norsk statsborgerskap, vil det bestå en rekke rettsforhold mellom deg og den norske stat. vennlig hilsen Knut Helge Reinskou, eksp, LOV, JD 24Unlike · · Share You, Per Vidar Johansen, Hilde Aastrup, Elin Av Jorden and 63 others like this.
Posted on: Wed, 18 Sep 2013 23:01:30 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015