SAMFUNN OG KRAFTUTBYGGING. Jon Vingelen skrev I Meningsretten for ei tid tilbake at Tolgafallene bør utbygges (med lengste alternativ) for å gi noe tilbake til storsamfunnet. Jeg regner med at aksjonsgruppa han omtaler i teksten er ”Glåmas Venner”. VI ER I MOT KRAFTUTBYGGING FORDI: • Tolgafallene er den siste hurtigstrømmende strekninga i Norges lengste elv som ikke er ødelagt av kraftutbygging. De ca 90 fallmeteren fra Hummelvoll til Eidsfossen utgjør ca 14 % av Glåmas totale fall. Glåma har med 17 kraftverk gitt storsamfunnet mye kraft allerede. Norge kan spare inn mange Tolga-kraftverk hvis det er vilje til det. Energiøkonomisering av bygg, i privat og offentlig sektor, samt industrien er vårt samfunns enkleste grep for å ”produsere” (dvs. spare) strøm. Hva er såkalt påstått kraftunderskudd? Og hva skal krafta brukes til? Skal Norge selge grønn sertifisert kraft til Europa og kjøpe tilbake forurensende kraft produsert på f. eks kull, som koster 3 øre mindre for kilowatten? Dette kom fram i nyhetene tidligere i år og styrker ikke Norges omdømme i kampen om å redusere verdens CO2-utslipp. I Norge har vi tradisjonelt hatt mye og billig elektrisk kraft. Vi har i vårt kjølige klima bygd relativt dårlig isolert hus og varmet opp disse med billig strøm. Nye byggeforskrifter har gitt mer energieffektive hus, men fortsatt er det for billig å varme opp med strøm. Ett virkemiddel kan være differensiert strømpris. Eller rett og slett dyrere strøm. Slik at vi blir stimulert til å bruke alternativer som bio-, vind- og solenergi. Norge med si billige strøm og olje er et u-land på dette området, både på forskning og praktisk bruk. Det er et paradoks att Glåma bygges ned der den renner gjennom skogfylket Hedmark, att det ikke satses mer på bioenergi. • Dette er en kostbar utbygging i forhold til hvor mye kraft det gir. Investeringsviljen hos utbygger er selvsagt stor, men vi mener det ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig å gjennomføre dette prosjektet. Utbygger kunne heller vært pålagt å investere kapitalen i alternativer som f.eks. bioenergi, sol og ENØK-tiltak. • Lokalklimaet om vinteren blir dårlig- vi vet at elva vil gå åpen nedstrøms tunnelutløpet, noe som gir frostrøyk om vinteren. Den vil med sikkerhet være isfri til Telnes - Åen, og kanskje lenger. Dette vil gi dårlige boforhold og redusert livskvalitet for folk som bor nedstrøms helt til Tynset. Noe av det eneste som er positivt med ”brennkalde” er jo att det er klart, sol og pent å se på. Kulde og frostrøyk vil gi det verste av to onder samtidig. Åpen elv og frostrøyk øker og risikoen for glatte veier og forverra trafikkforhold på en allerede ulykkesutsatt veistrekning i forhold til viltpåkjørsler. Kombinasjonen med åpen elv, vanskeligere trekkforhold for vilt og frostrøyk vil øke påkjørsler av vilt, både på vei og jernbane. Dette forringer livskvaliteten for hele lokalsamfunnet nedstrøms tunnelutløpet, samt alle som ferdes på vei og bane. • Tolga og Nord-Østerdal blir mindre attraktivt for innflyttere. Folk flytter gjerne hit på grunn av naturen og muligheter for friluftsliv. Tolga kommune profilerer seg som en Flytt-Hit og en Økokommune. Naturinngrep som dette er lite forenelig med å lokke hit trette urbane europeere med ren og uberørt natur. Vi har allerede flere europeere som har kjøpt eiendom og bosatt seg i kommunen de senere åra. Noen driver naturbasert turisme, med blant annet harrfiske i Glåma som utgangspunkt. Ei utbygging som dette kan ikke oppfattes som noen annet enn hån over for disse menneskene. • Fordi det er risiko for ”gruveforurensing” fra tunnelløp og deponier. Geologisk er området tradisjonelt utnytta til gruvedrift. Malmåra som det var gruvedrift på i Folldal, Hjerkinn Røstvangen, Vingelen, Dalsbygda, Røros og Ålen går igjennom området, og det er ingen garanti for att tunnelløpet vil treffe forekomster av f.eks svovel- og kobberkis. Da vil vi risikere forhold som på Hjerkinn og i Folldal med forurensing av elva, og sikkert dertil manglende vilje til å rydde opp fra storsamfunnets side. Vi ser at Fylkesmann i Hedmark fremmer innsigelse mot kraftutbygging og at Tolga kommunestyre går inn for å spare Eidsfossen. Dette er gledelig fordi og vi håper flere tar til vettet når endelig beslutning fattes. Vi i ”Glåmas Venner” mener at ei frisk og levende elvestrekning gjennom Tolga kommune er ei større gave til storsamfunnet en nok ei elv i rør! Grim Jardar Aasgård, elvevenn og småbruker, Vingelsåsen.
Posted on: Tue, 01 Oct 2013 19:28:21 +0000