"DET ER LIKEVEL høydepunktet i Kristin Clemets hopp i TV-stolen som er mest interessant. Høyre og de andre borgerlige partiene har til nå vært tilbakeholdne med å gi Arbeiderpartiet, Stoltenberg og regjeringen skylden for 22. juli. Å gjøre ofre til overgripere er alltid en tung affære. Kristin Clemet går likevel lenger enn noen annen politiker med nasjonal status har gjort til nå. Hun mener Stoltenberg har sluppet for billig fra den svikt og dårlig ledelse som ble avdekket etter terroraksjonen." Skriver John Olav Egeland i Dagbladet idag. "Å gjøre ofre til overgripere"? Slik sammensauser Egeland to roller som på ett nivå bør, ja må skilles fra hverandre: de ansvarlige myndigheter og ofrene for 22. juli. Det er selvfølgelig riktig at regjeringen og AUF var terroristens hovedmål. Men den rød-grønne regjeringen var også ansvarlig for beredskap og sikkerhet forut for, under og etter angrepet. Hvor ubarmhjertig det enn må oppleves for deler av det politiske lederskapet, er det følgelig nødvendig å undersøke og diskutere den manglende beredskapen og håndteringen av begivenhetene — det være seg før, under eller etter en valgkamp. Det var nettopp denne elementære distinksjonen statsministeren trakk konsekvensene av da han oppnevnte 22. juli-kommisjonen. Ikke dermed sagt at regjeringen eller Arbeiderpartiet alene kan lastes for den manglende beredskapen. Deler av de mangler som ble avdekket av Gjørv-kommisjonen har en klar tverrpolitisk adresse på flere nivåer. Og opposisjonen har nok, helt siden rapporten ble offentliggjort, tenkt mer taktisk enn saklig om de graverende manglene rapporten avdekker — slik den kanskje også nå kan tenkes å være mer motivert av irritasjon eller taktikkeri, enn av en genuin vilje til å drøfte og ta konsekvensene av rapporten. Og likevel: Å tabuisere dette temaet fordi Arbeiderpartiet var ofre (Egeland), eller fordi det får gjerningsmannen til å gni seg i hendene (Omdal) vitner om politisk umodenhet. Eller, om man vil: om enda mer taktikkeri. Det burde være en selvfølge å anse beredskap og håndtering av 22. juli som et legitimt tema under valgkampen to år etter — på lik linje med helse, skolevesen, pappapermisjon, formueskatt og prisen på brunost. Dette er et tema som berører det norske samfunn som helhet, og burde ikke reduseres til smålige partipolitiske hensyn. Skulle man tenkt slik Egeland formulerer seg i Dagbladet, ville Gjørv-rapporten fremstått som toppmålet på frekkhet og manglende taktfølelse overfor ofrene.
Posted on: Fri, 16 Aug 2013 10:57:28 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015