Hei alle sammen! I den siste tiden har jeg vært hardt og tungt ute og frontet ulvens rett til å ferdes i norsk utmark. Dette har, naturlig nok skapt en del debatt rundt meg og mine meninger. Dét vil jeg være den første til å understreke at jeg finner uproblematisk. Jeg har selv valgt å gå inn i politikken, være offentlig med mine meninger og har derfor allerede tatt et valg. Når dette er sagt er det viktig for meg å begrunne mine uttalelser i sosiale medier og ellers. For det er på ingen måte slik at jeg er bondefiendtlig, en sviker mot bygda mi eller andre ord som er brukt. Det finner jeg både sårende og direkte feil. Jeg har derfor valgt å gå i meg selv og se om jeg kan finne årsaken til at noen føler det sånn. Jeg har bladd side opp og side ned med uttalelser og har på den tiden fått forståelse for at andre kan oppfatte meg på denne måten. Jeg føler et behov for å beklage og ikke minst forklare. Jeg er oppvokst i Hurdal og har røtter i Østerdalen. Jeg har derfor hatt ulvedebatten gående så lenge jeg har levd og gjort meg opp en mening på dette. Det første jeg vil påpeke her er at jeg syns både debatten og virkemidlene fra begge parter er helt og holdent håpløse. Det blir argumentert usaklig og flåsete fra begge parter. Hvem som er verst får være opp til hver enkelt å avgjøre. Det som skiller meg fra andre i denne debatten er mitt brennende ønske om å få til et solid og godt landbruk med ulv i vår natur – det er mulig og det er jeg hellig overbevist om. Jeg mener bastant at virkemidlene for å bedre situasjonen ikke er noen ”enten eller” sak. Man må ikke velge mellom et bærekraftig landbruk med dyr i utmark der ulven er utryddet eller motsatt. Bonden gjør en massiv innsats for at Norge skal bestå. Både som matprodusent og for vedlikeholdet av kulturlandskapet. Det er ikke til å dytte under en stol at Norge er i ferd med å gro igjen. Det gjør sauen og andre beitedyr yderst viktig i tiden som kommer. Samtidig har vi en situasjon der nabolandene våres har investert massivt i rovviltgjerder som fører til at ulven trekker vest til Norge. For at man skal kunne oppnå drømmen min om et solid og godt landbruk og ulv i naturen så tror jeg vi har felles mening. Jeg ønsker en massiv satsning fra staten. Nåværende og ny regjering må se ansvaret sitt i å hjelpe bøndene til å både produsere mat og å vedlikeholde utmarka. Jeg ønsker derfor en storstilt subsidiering fra staten på rovviltgjerder også i Norge slik at bønder får en reell mulighet til å beskytte dyra sine. I dette håpet og ønsket ligger det naturlig nok inne en innskrenkning i allemannsretten. Av og til må vi kunne tolerere at enkelte steder er satt av til beitedyr, på lik linje som vi aksepterer veiarbeid. Allemannsretten gjelder også veinettet, men hvem har ikke vært med på en omkjøring pga vedlikehold? Dette kan videreføres til naturen slik at vi får fortsatt produksjonen av mat, tatt vare på landskapet rundt oss og ikke minst beholdt selve stammen i bygda våres, nemlig bøndene. Jeg ser selv at dette kan oppfattes som naivt. Hva er sannsynligheten for at denne satsningen kommer fra asfalthovedstaten? – liten. Men ønsket mitt er der. Jeg tror det er mulig å kunne få til begge deler hvis man vil få det til. Som en kraftig kar som har spilt 3. divisjonskamper i fotball så er jeg klokkeklar på at alt er mulig, bare man vil det nok. Jeg forventer ikke at dette skal endre noen sine meninger, eller syn på meg som naiv. Det ér jeg og det aksepterer jeg. Jeg tror ikke jeg er naiv i forhold til virkemidlet, men sannsynligheten for at det blir gjennomført. Jeg er naiv som håper at allemann alle skal forstå og ta innover seg det ansvaret vi har for å hjelpe de bøndene som hjelper oss til å kunne bevege oss fritt i norsk, flott natur. De som lager maten våres og de som gjør at vi får en fiffig lukt i bygda på våren ;-) Men jeg håper på forståelse for at jeg med denne oppfattningen kan sitte og si at ulven må utryddes. Takk for tiden =)
Posted on: Thu, 20 Jun 2013 21:06:36 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015