Her er Fredrik Rütters anmeldelse: *En liten perle* Munchparken, Åsgårdstrand: «Livets dans» AV: FREDRIK RÜTTER PUBLISERT 01.07.2013 06:00 SIST OPPDATERT 30.06.2013 21:38 Regnet dundret mot bilvinduene på vei til Åsgårdstrand og Munchparken. Tilbakemeldingene som var kommet var at forestillingen «Livets dans» kom til å bli gjennomført uansett nedbørsmengder. I skråningen ned fra Munchs hus til stranden satt det flere hundre små sammenkrøpne nøster med sydvester og regntøy dandert på best mulig vis for å holde dråpene ute. Helt utrolig at så mange hadde funnet veien tross været. Da klokken slo 22 stilte værgudene opp på arrangørenes side, skrudde kranene nesten helt igjen, og kor, musikere og skuespillere fylte opp scenen og parken, og «Livets dans» var underveis. Munch står med sitt staffeli ved siden av scenen, akkurat på grensen mellom hagen og sjøen, og persongalleriet fra hans bilder strømmer på. «Pikene på bryggen» i sine hvite, røde og grå kjoler møtes. De står på bryggen og skuer ut over sjøen, mens de sikkert utveksler mengder av små hemmeligheter. «Småpikene i Åsgårdstrand» kommer dansende nedover gressvollene for så å stille seg pent opp for at Munch skal male dem. Slik fortsetter reisen gjennom hans bilder. «To mennesker», «Stemmen» og en lang sekvens som tar for seg «Livets dans». Den inneholder møter, nyfikenhet, gryende kjærlighet og sjalusi, og ender opp i dyp melankoli. I alt er det 16 tablåer fra like mange bilder som gir et sterkt dypdykk i Munchs verden, slik vi møter den gjennom bildene hans. På scenen er det et kor, kledd opp i hvite kjoler, som er med på de musikalske svingningene, og fire eminente musikere, Ståle Storløkken, Marius Reksjø og Thomas Strønen. Den fjerde skal vise seg også å være en meget habil sanger, Håkon Kornstad. Sammen med Beate S. Lech fremføres tekstene til Stein Erik Lunde som går dypt inn i livssituasjonen i de bildene som blir vist visuelt. Kornstad har en meget fin diksjon og en kraftig stemme. Lech kan bevege seg fra myke lekende jazztoner til kraftutbrudd i de mest dramatiske øyeblikkene. Når det er behov for det, er stemmen hennes sensuelt forførende som passer til de unge parene som danser under den blygrå himmelen. Månen var definitivt fraværende. Tom Reksjøs musikk underbygger handlingen i parken, på stranden og i vannet som hånd i hanske, og er visuell i sitt uttrykk på en måte som gjør at forestillingen får et helhetlig uttrykk. Det er ikke altfor ofte en får oppleve det. Nevnes må også lyssettingen til Jan Ringen. Den er utrolig bra med tanke på at det er en uteforestilling, med de begrensninger det gir, og Anders Aasebøe på lydbordet gjør en skikkelig jobb. Kostymene til Astrid Figved er tatt ut av Munchs bilder, og er med på å skape den rette stemningen. Tor Arne Ursin er regiansvarlig, og har sydd sammen det hele til å bli en liten perle av en forestilling, og en flott måte å møte Munchs kunst på. Når dusjen blir skrudd på igjen når siste toner flyter ut over sjøen er det helt perfekt. Den siste forestillingen spilles 8 juli.
Posted on: Tue, 02 Jul 2013 12:08:52 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015