Meditering en sen kveldstime Ut fra min lesning og erfaringer har jeg kommet fram til at døden har to mulige utganger. Den ene er en naturalistisk utgang, der det plutselig blir svart. Den andre mulige utgangen er at det fortsetter. Dersom alt blir svart, bekreftes naturalismens virkelighetsforståelse av en brutal verden med brutale naturlover, hvor det egentlig ikke spiller noen rolle hvordan jeg har levd. Hva jeg gjør mot andre er kun en metafysisk konstruksjon. Dersom det er en fortsettelse, betyr det at virkeligheten inneholder noe bak naturlovene. Uten Gud, uten en kjærlig kraft bak naturlovene, står man faktisk igjen med sosialdarwinismens tese om den sterkestes rett. Man kan selvsagt konstruere en moral (og jeg er gla for at ikke-troende gjør nettopp det), men det vil allikevel, dersom Gud ikke eksisterer, være en konstruksjon uten noen reell resonans. Dersom fortsettelsen er slik som kristendommen hevder, fins det en virkelighet full av omsorg. Det betyr at det fins et gjensvar i universet, en resonans, slik at alt som jeg gjør mot andre ikke bare er et uttrykk for feighet eller selvbevaring, men er et reelt uttrykk for livets røst. På det viset blir troen for meg det mest logiske.
Posted on: Sun, 25 Aug 2013 20:59:12 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015