Historier om mobbing på arbeidsplassen (Historien er hentet ifra Tanketrollet sin blogg) Det er mye fokus på mobbing knyttet opp mot barn og ungdom. Det er også mye fokus knyttet opp mot mobbing og sjikane i forhold til nettbruk og i det siste har sjikane og netthets mot kvinner vært ett hett tema. Men det er få “kampanjer” som berører mobbing eller sjikane på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven er tydelig- men etterfølges den ? Er det lett for en som opplever en vanskelig arbeidshverdag i forhold til en – eller flere – kollegaer å slå arbeidsmiljøloven i bordet og kreve sin rett til ivaretagelse ? Jeg antar at de fleste jobbsøknader som blir skrevet inneholder en setning eller flere om hvor viktig det er at en selv bidrar til ett godt arbeidsmiljø, og at søker er bevisst sitt ansvar i den sammenheng. Når jeg søker jobb har jeg alltid med ett avsnitt om det, og jeg mener det. Det er mitt ansvar å bidra til ett godt miljø ! Og det er også leder eller arbeidsgiver sitt ansvar å bidra til og legge til rette for at det er ok å være på jobb. En som mobber vil strengt tatt bryte arbeidsmiljøloven og dermed kunne risikere å bli oppsagt. Men skjer dette egentlig i praksis ? Hva gjør vi i praksis når vi opplever mobbing på arbeidsplassen ? Og hva er mobbing på arbeidsplassen ? I arbeidsmiljøloven heter det ikke mobbing, det heter trakassering. Loven skal beskytte arbeidstagere mot uheldig psykisk belastning , krenkelser og utilbørlig opptreden. Noen som er mobbet vil kanskje kjenne seg igjen i dette, andre vil finne det vanskelig. Mobbing handler om at noen føler seg utsatt for konkrete negative handlinger fra en eller flere personer i arbeidsmiljøet ( Mobbing i arbeidslivet 2009 , Einarsen, glasø, Vie, Pedersen ). Negative handlinger beskrives her som at noen snakker bak ens rygg, at man bli latterliggjort eller fleipet med på en respektløs måte. Samtidig sies det noe om hyppighet og varighet. Mobbing kjennetegnes ved at de negative gjentatte handlingene rettes mot en eller flere personer over tid. På en arbeidsplass er det alltid noen som har vært ansatt lenge og noen som er sistemann inn, det kan gi en ubalanse i styrkeforholdet – hierarki- mellom mobber og den som blir mobbet. Dette er i de tilfeller hvor det angår en som var sist ansatt, eller som er midlertidig ansatt. Begrepet uheldig psykisk belastning kan være noe uklart slik jeg ser det, men det er definert som noe som ikke er påregnelig i det vi definerer som en belastning enhver arbeidstaker vil kunne oppleve på en arbeidsplass. Å bli utsatt for mobbing er ett godt eksempel på en uheldig psykisk belastning. Det er faktorer som gjentagelse og varighet av handlingene som vil være avgjørende for hvorvidt det kan kalles en krenkelse, isolerte handlinger kan og bør tåles. ( Mobbing i arbeidslivet 2009 , Einarsen, glasø, Vie, Pedersen ). MOBBING I PRAKSIS, eksempler på mobbing Direkte mobbing kan være utskjelling og trusler eller underkjennelse av faglig innsats og kvalifikajsoner. Indirekte mobbing er ofte utfrysing, sosial isolering, det å la være å ta kontakt, gi informasjon eller inkludere . Indirekte mobbing kjennetegnes ved at man unnlater å gjøre noe man ellers ville eller burde ha gjort. Skjult mobbing er baksnakking og ryktespredning. Åpen mobbing er slik at handlingene er synlige for den som blir mobbet, utskjelling, uthenging eller latterliggjøring foran kolleger er eksempler på synlige handlinger. Arbeidsrelatert mobbing er handlinger utført av leder knyttet opp mot arbeidsoppgaver. Personrelatert mobbing er negative handlinger som rettes mot den som blir mobbet som person, som enten skremmer eller nedvurderer den det gjelder. Ryktespredning, baksnakkelse, neglisjering av meninger eller kritikk av en persons vaner, utseende eller handlinger sies å være personrelaterte. Her inkluderes også krenkende nedvurdering av bidrag eller arbeidsinnsats, sosial isolasjon og ekskludering. ( Mobbing i arbeidslivet 2009 , Einarsen, glasø, Vie, Pedersen ). Mobbing beskrives her som en gradvis eskalerende og opptrappende prosess. De kan starte som mindre konflikter som trappes opp og utvikler seg på forskjellig vis. Jeg har gjennom mitt arbeide hatt samtaler med mennesker som har blitt syke grunnet “atmosfæren ” og miljøet på jobb, og jeg har fått høre flere vanskelige historier om utfordringene knyttet opp mot dette. I de aller fleste tilfellene har den som har blitt mobbet valgt å avslutte arbeidsforholdet og søke nytt arbeid, en avgjørelse som har vært svært vanskelig å ta . Noen ganger må en velge sine kampsaker, og noen ganger koster det for mye for “liten tue å flytte stort fjell “. Det blir for tung materie å ta fatt i for den det gjelder ,og vedkommende har alt brukt opp sine krefter på å holde ut, og bite tennene sammen over tid. Å ha det vanskelig på jobb 37,5 timer i uken er mange timer – og over måneder så vil det bli slitasje. Motivasjon, inspirasjon og gleden over vel utførte arbeidsoppgaver skaper en god arbeidsdag for de fleste . Når dette blir borte mister en kraften sin, slik jeg ser det. Det kan fremkalle sykdom og forringet hverdagskvalitet som igjen forringer livskvaliteten. Blir mobbing på arbeidsplassen løst på en god måte når den som er mobbet slutter og mobberen slipper unna ? For det er jo det som skjer de aller fleste gangene. Det er nok noen tilfeller som er så grove at arbeidsmiljøloven blir aktivt brukt og mobber må gå- men det tror jeg er heller sjelden. Og er det godt lederskap når dette blir godtatt gjennom manglende handling fra arbeidsgiver ? Min mor jobbet en tid på en kvinnedominert arbeidsplass, hun kunne fortelle en historie om mobbing som hun opplevde på arbeidsplassen. En person med lang tilhørighet på samme sted bidro sterkt til mistrivsel på arbeidsplassen, og min mor var ett yndet fokuspunkt. Jeg husker jeg sa til min mor – ” ikke bry deg om det, det er da hun som har problemer og ikke du “- ” lat som ingenting ” – ” overse det “. Det er ofte slike råd vi gir og får i slike situasjoner. Og jeg tenker at slike “råd” kan gi den det gjelder en følelse av at ” det er jeg som overreagerer, jeg må ta meg sammen “. Og en kan begynne å tvile på seg selv. Stille spørsmål ved egen kommunikasjon , se etter “feil” ved en selv – ” Hva er det jeg gjør galt ? ” En ond sirkel er igangsatt. Min mor sluttet etter en tid, men noen ganger møtte vi mobberen i byen der vi bodde, og det var da ved ett slikt møte det gikk opp for meg hvordan min mor opplevde det og hvor dypt det satt i henne. Jeg så hvordan min mors kroppsspråk endret seg og ble fylt av de følelsene det hadde skapt hos henne. Jeg kan ikke skrive dette innlegget uten selv å ha erfaringer som gir en plattform å bygge forståelsen på. Og det er vanskelig- veldig vanskelig å si ” Ja, jeg har blitt mobbet på arbeidsplassen”. Jeg som er så sterk, tydelig og lite redd for å ta opp det som er vanskelig. Jeg tok opp situasjonen på ett tidlig tidspunkt , og forsøkte å holde det hos meg selv- si noe om hvordan jeg opplevde situasjonen. Etter samtalen var jeg beredt på å fortsette i ” nyvasket rom “, og la den gode arbeidshverdagen komme tilbake. Men jeg kunne ikke gjøre dette alene. Jeg har kuret og gått i ett mørkt rom over tid – flere måneder faktisk- og tenkt at det går over, bare jeg ikke biter igjen. Bare jeg er usynlig nok så forsvinner det. Jeg tenkte på egne mål og eget utbytte av å holde ut, JEG har ett mål og JEG skal nå det. Hold fokus- ikke mist målet av syne. Jeg liker å ordne opp også, jeg har en utpreget evne til å se bak adferd, eller å forstå egen adferd- iallefall ett stykke utenfor der nesa mi rekker. Jeg vet også at det er mye jeg ikke ser, hos en annen og særlig meg selv. Jeg har også “rusk” i maskineriet som jeg kunne hatt god nytte av å rydde i. Samtidig vet jeg at jeg søker innover, jeg er stadig på leting etter forbedringspotensiale i meg selv. Og når jeg ser det – så tror jeg det- og kan gjøre noe med det. Det er vanskelig å peke på en annen og si at det er DU som må endre noe her. Det er ikke mitt- det er DITT. Men til slutt så kan det hende at det er en annen som faktisk har en jobb å gjøre- med seg selv og sine emosjoner. Jeg kan forstå meg ihjel på bakgrunnen – jeg er jo utdannet sykepleier og Coach må vite og har vært ut en vinterdag før. Så jeg kan forstå hvor det kommer fra hos en annen. Men jeg kan ikke godta at dritten kastes over på meg ! Jeg er ingen søppelkasse ! Mobbing er ikke ubevisst handling. Mobbing er bevisst handling, men kan komme fra ubevisste sider i en selv. Misunnelse, hovmod og følelser av utilstrekkelighet kan ramme den beste av oss. Hvis vi har sett oss selv i speilet så har vi sett det alle og enhver. Disse grå soner av menneskelige men likevel GRÅ sider ved oss selv- det vi ikke liker. Med selvfølelsen inntakt eller bevissthet på manglende positiv selvfølelse vil du stoppe deg selv når du kjenner ett primitivt behov for å dytte ned en annen for å hevde deg. Vi lever alle forskjellige liv. Vi er alle forskjellige. Noen tåler mere enn andre, noen tåler mindre. Vi kommer med ulik bagasje alle mann. Vær varsom, du vet ikke hva den andre bærer på- eller har satt ifra seg. Min historie er en historie om ei som har kjempet hardt. Jeg gjør mye for å forsøke å manifistere at jeg bærer en historie om ei som har klart seg. Likevel er det så vanskelig- for stemmer fra tiden før slipper også til hos meg – stemmer som ikke bærer godt budskap : Men er det nå helt sikkert at jeg ikke fortjener dette ? – murrer den stygge stemmen fra ett oppsamlet liv med mye erfaring. NEI- jeg fortjener det ikke ! Ja er du nå helt sikker på det ? Kan du ikke gjøre noe bedre ? Kan du ikke bli enda mere usynlig ? Hva med toleranse- kan du ikke bli enda mere tolerant ??? Frem og tilbake, opp og ned. Holde fokus på arbeidsoppgaver og de gode relasjonene på jobb, gode møter , faglig utbytte og den støtten som noen gir på tomannshånd. Bite tenner sammen, tie, holde det inne, gjør jobben din. Slike arbeidsforhold skaper klumper av angst. Det blir vanskelig å kjøre til jobb, det blir vanskelig å være på jobb, og det blir vanskelig å fortsette å bite det i seg. En kan sprekke av slikt. Det er så vanskelig å gjøre noe med det, for den det gjelder . For hva kan en gjøre – med hell ? Varsle ? Sette grenser ? Joda, alt dette og mere til – men det kreves to for å synge duett – eller noe sånt……… Ett arbeidsmiljø med høyde under taket, latter og fleip er for meg ett attraktivt arbeidsmiljø. At det kan oppstå uenigheter og konflikter er uunngåelig og helt naturlig og ufarlig – men gir muligheter for vekst og gode samarbeidsøvelser for ett miljø og den enkelte. Vi kan til og med bli irritert og sint på en kollega uten at det skaper problemer senere. Det er slik det er å være sammen 37,5 timer i uken. Det er når det ikke er rom for å ta det opp at det blir vanskelig, når ingen tilkjennegir at de ser den store rosa elefanten som står i fellesområdet- det er da problemene vokser og elter og blir til uhelse hos en eller flere. Jeg skal fortsette å bidra til ett godt arbeidsmiljø- det er ikke så vanskelig å ivareta et godt arbeidsmiljø når vi er flere som bidrar sammen. JEG vil gjerne være i ett arbeidsmiljø som motiverer, inspirerer og bidrar til at min arbeidsglede, hverdagsglede og livsglede vokser, og det er MITT ansvar å sørge for at JEG har det bra. Det er MITT ansvar å bidra til at vi alle har ett godt miljø på jobben. Det er ditt ansvar å bidra til at dette er noe vi gjør SAMMEN. Vi kan snakke i åpne rom, erkjenne alle våre sider og akseptere at vi er forskjellige. Vi kan skape rom- gode rom å være i for alle. Eller er det ikke plass ?
Posted on: Thu, 26 Sep 2013 07:44:17 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015