Ble bedt om å dele, og jeg deler Ann Kristin sine gode ord: Har du et sår i følelsene dine? Hvis man mister noen, eller opplever noe vondt eller traumatisk, kan man sammenligne det med å få et sår i følelsene sine. Min mann var i en motorsykkelulykke i august, og han ble hardt skadet. Tre brudd i ryggen og flere andre skader har satt hans kropp et godt stykke tilbake. Han har fått fysiske skader som skal gro, og hans kropp må trenes opp. Dette vil nok ta lang tid, og han vil være avhengig av å få hjelp fra andre rundt seg med opptreningen. Hvis man brekker et bein, vet man at det vil ta noen uker, og så vil beinet ha grodd sammen igjen, men hvis man får et sår i følelsene sine, er det mange som gir opp, for de tror ikke at dette også kan gro. Alle sår kan gro, også de sårene vi får i følelsene våre. Hvis man har fått store traumatiske sår i følelsene sine, vil det ta lengre tid før de gror, og de vil muligens etterlate seg følelsesmessige arr. Noen ganger trenger man også hjelp av andre for å rense disse sårene, og ofte må man trene seg opp igjen, følelsesmessig, for å leve et godt liv i fremtiden. Behandlingen av følelsesmessige sår er ikke så forskjellig fra behandlingen av de fysiske sårene. Med omsorg, og godt stell, vil ditt følelsesmessige sår renses ut og gro. Behandlingen er ofte tårer, og gode samtaler. Psykoterapi og healing vil også hjelpe til med helingen. Det er viktig å roe ned og ikke ha det for travelt i slike perioder. Kanskje en sykemelding også hadde vært klokt for en periode. Dette vil også ta den tiden det tar. Vær snill med deg selv, og gi tårene fritt spillerom. Mulig blir det et arr, og mulig må du ha hjelp av noen andre for å få det til. Fysiske skader er så synlige for alle, og det er lett å forstå at dette må gro, og at man ikke vil være operativ før det har gått en stund. De følelsesmessige sårene synes ikke for de fleste andre, og vi som har dem, prøver stort sett og skjule dem for omverdenen. Dessverre er det fremdeles tabu og skamfullt å føle seg deppa og redd, og streve med vonde følelser. Vi holder gråten tilbake, og tar på oss den blide maska, selv om vi aller helst hadde hatt behov for en skulder å gråte på. Etter en stund vil denne måten å gjøre det på, innhente oss og vi utvikler enda større følelsesmessige problemer. Mange av mine pasienter har ofte gått på jobb i 100 %, alt for kort tid etter et dødsfall, og etter to år med å være “flink” så har de møtt veggen. Ta vare på deg selv og rens ut dine følelsesmessige sår med tårer og terapi, og de vil med tiden bli mindre smertefulle. Del gjerne dette innlegget på din facebookside, for det er mange som strever der ute…
Posted on: Tue, 06 Aug 2013 15:53:51 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015