Etter noen få tilbakeslag har jeg endelig fått skikk på e-avisa mi, så dette blir siste innlegg på denne måten.. Kommer ikke til å slutte med mine mangetallige historier fra jobbtiden min her nede, jeg flytter de bare over til avisen :) De fleste leste om den nye bestisen min, Bustebartepinn.. og vi som har vært i Tyrkia noe tid, har lært at politiet, de holder man seg inne med.. lurest det. Noen måneder etter vi drev med bueskytting og kakespising, ringer telefonen min når jeg aner fred og ingen fare på tur til Myra Kekova som guide. Det var Bustebartepinn det, han var i Antalya og syntes vi skulle spise middag. Hva jeg syntes var igrunn helt irrelevant,- så henter jeg deg på hotellet klokken 19 da Mette.. sa han før han klasket på røret..øøøh, jaha ja, skal vi se, jeg er halvveis til Kemer fra Myra, trøtt, grinete, og sulten, og nå med dårlig tid i tillegg.. flotte greier! Vel fremme på hotellet, var det snøtt nok tida av veien, og aldri har vel gruppen som var med på tur brukt lengre tid på å somle seg av bussen; »haaaaa deeet daaaa», og «takk for en fiiiiiiin tur..» i det uendelige..og klokka gikk.. Så var det inn i dusjen, ut av dusjen, heisann, såpe i håret enda gitt, inn i dusjen, ut av dusjen.. middag i Antalya, hva har man på seg?? inn i kjolen, ut av kjolen, inn i skjørtet, ut av skjørtet, inn i kjolen, den samme som først..puuuuh, svett igjen gitt.. ja, ja, samma det.. Så ringer telefonen på rommet, hvor en litt nysgjerring og kanskje litt engstelig resepsjonist forteller meg at;» Mette, there is a police car outside waiting for you».. wooops, dårlig tid var bare fornavnet. På med skoa, ut av døra, VESKA MI HEN?? inn igjen, finne veska, ned trappene.. ååå neeiiii… håret hadde jeg glemt, Da var jeg allerede lei hele middagen, Bustebartepinn og resten av verden, og ga egentlig helt blaffen i om jeg dro på middag med hår som en liten tyrkisk gutt!! SÅ DET SÅ! Nede i lobbyen, sto Bustebartepinn og ventet tålmodig, og den skal han ha; han foretrakk ikke en mine over håret mitt.. men jeg syntes han var i overkant stivpynta da.. uniform med medaljer, bryl i håret og greier..Turen inn til Antalya var riktig trivelig den. Jeg fikk fikle med alle knottene i bilen, og forteller Bustebartepinn at i Norge hadde man ihvertfall ikke kunne prøvd blålysene og sånn.. kjempestrengt det! Da forklarer han meg at så også var tilfelle i Tyrkia, før han en liten smule selvgod proklamerer » but who’s gonna stop me..» Han hadde igrunn et poeng der. Vel fremme ved Kremlin Palace hotell i Antalya, i beste Hollywood stil, slenger han bilnøklene til vakta i døre,og sier antageligvis «park that car» på kaudervelsk. (Les: Tyrkisk), før vi vakler inn..og der.. der ventet 150 gjester på gallamiddag i regi av et eller annet sykkelritt jeg ikke ante noenting om, men Bustebartepinn satt visst i komiteen. Jeg ble presentert som sekretæren hans, og han sørget for å fortelle til alle som gad høre på at; » hun snakker ikke Tyrkisk, og hun kan ikke skrive brev, men er ganske morsom.. takk skal du f..n meg ha, Bustebarten!.. kvelden ble trivelig den, jeg satt mellom Bustebartepinn og journalisten for sportsavdelingen til en eller annen tv-kanal, jeg minns sånn i det fjerne at vi diskuterte appelsindyrking.. Hva jeg lærte etter den kvelden sier du? HA ALLTID EN LITEN TIARA I VESKA, SÅNN I TILFELLE MAN RAMLER BORTI GALLAMIDDAGER.. ;)
Posted on: Mon, 03 Mar 2014 17:38:10 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015