Levestandard og Livskvalitet. Dette er begreper som blir mye brukt. Som sikkert mange vet, men vi tar det med. Levestandard er mengden vi lever av, Livskvalitet er måten vi lever på. Det er blitt mange rike mennesker i Norge, det ser vi på hvor mange som eier mye. Hus i mange millioner klassen, store biler, flotte båter, og hytter på flere hundre kvm. Det er for så vidt helt greit, hvis pengene er tjent på en ærlig måte. Og vi er rundt 500000 her i landet som lever under fattig-grensen. Og av disse er rundt halvparten barn. Og i denne gruppen, finner vi også en stor del av de rus-avhengige. Men vi finner også en god del rus problemer i gruppen: De vel-lykkene, men de får ikke så fort psykiske/ rusproblemer, fordi de klarer på en mye bedre måte og skjule sine problemer. Vi har blitt på mange måter er egosamfunn. Dere som hadde bibelhistorie på skolen, husker sikkert fortellingen om den barmhjertige samaritan, hvor 9 av 10 gikk forbi de som hadde det vondt uten og hjelpe. Det var bare den ene som stoppet, og ville hjelpe. Det er slik dagens samfunn er blitt. Vi har lett for og overse, problemene og tenke, dette er ikke min sak. Hvis alle som har en god levestandard, bare ville være med og dele litt av sin rikdom, til de som sliter, så ville det bidra mye til en økt livs-standard til som sliter mest. Dette kan vi få til, hvis det bare blir politisk vilje til det. Rusomsorgen MÅ prioriteres nå.
Posted on: Tue, 16 Jul 2013 09:22:56 +0000
Trending Topics
Recently Viewed Topics
© 2015